Fafo-forsker: – Lite å hente ved å streike

Fafo-forsker Kristine Nergaard mener det var vanskelig for medlemmene i Unio å si ja til tilbudet fra KS. Men hun hadde ikke regnet med at det ble streik i år.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg trodde at de i siste instans ville vente, sier Kristine Nergaard.

Nergaard er forsker ved Fafo og har forsket på lønnsforhandlinger. Hun hadde trodd at det først var ved neste oppgjør at man ville bruke streikevåpenet.

– Jeg tapte en flaske champagne, jeg veddet på at det ikke ble streik. Jeg var veldig usikker, men landet på at det ville ordne seg. Det viste seg at jeg tok feil, sier hun.

Fafo-forskeren tror at det ble for vanskelig for Unio å si ja til tilbudet fra KS, fordi det hadde bygd seg opp så store forventninger foran årets oppgjør.

Kristine Nergaard, forsker ved forskningsstiftelsen Fafo.
Kristine Nergaard, forsker ved forskningsstiftelsen Fafo.

– Lærerne har hatt en mindrelønnsutvikling og det vil de gjerne ha kompensert for. Men jeg hadde regnet med at det var først neste år, når det er hovedforhandlinger, at det ville bli en mulig streik, sier Nergaard.

Hun tror det vil være vanskelig for de streikende å oppnå mer enn de er blitt tilbudt.

– Jeg mener at kommunal sektor fikk et godt oppgjør i år, de fikk litt mer enn frontfagene og det er ikke vanlig. Men det at offentlig sektor kom dårligere ut enn industrien i fjor spiller nok inn på bruddet. Medlemmene forventet at de skulle få enda mer denne gangen, så en streik var nok vanskelig å forhindre.

Les også: Unio trapper opp streiken neste uke

Forventer lite eller ingenting

– Tror du de klarer å oppnå noe ved å streike?

– Det skal mye til og vil være veldig krevende for motparten å gå med på. Da vil jo alle de andre organisasjonene som har sagt ja, bruke det som argument ved neste korsvei. På sikt øker det konfliktfaren når man har et tariffområde med flere parter på arbeidstakersiden. Så det vil sitte langt inne, sier Nergaard.

Forskeren sier en må tilbake til 90-tallet for å finne at et forbund i offentlig sektor fikk flyttet pengesummer ved bruk av streik når det allerede forelå en avtale som var godtatt av et flertall av forhandlingssammenslutningene, og da var det kun snakk om små endringer.

– Hva kan de eventuelt oppnå ved årets streik?

– De kan profittere på at de viser handlekraft og de kan jo oppnå en eller annen lovnad om noe frem i tid. Men sjansen for at en streiker seg inn i en lønnsnemnd er stor. Rikslønnsnemnda går ikke utenfor rammene og avtaler som allerede foreligger og da vil en ikke ha oppnådd noen ting, sier Kristine Nergaard.