Løkkeskrift

Som lærer med 20 års erfaring fra barneskolen får jeg et sterkt behov for å slå et slag for løkkeskrift i begynneropplæringen i skriving. Jeg har flere ganger prøvd dette med godt resultat, både på sjuåringer og seksåringer. Først lærer elevene de store bokstavene.

De leser og skriver med disse. Etter det lærer de "små lesebokstaver", men de lærer ikke å "printe" disse når de skriver. (En god måte å lære små trykkbokstaver er å skrive på datamaskin. Du trykker på en stor bokstav; og en "liten lesebokstav" åpenbarer seg på skjermen. Før brukte vi noen gamle skrivemaskiner til samme formål.)

Vi begynner å sammenligne de små trykkbokstavene med løkkeskriftbokstaver. Løkkeskriftbokstavene læres inn en etter en, og i en slik rekkefølge at det er mulig å binde dem sammen til små ord. I klasserommet har vi en stor plakat med de tre variantene.

Jeg forstår ikke at det blir brukt som argument at så små elever ikke er modne for å skrive sammenhengende skrift. Min erfaring er det motsatte. Små elever elsker å lage kruseduller med myke bevegelser. Skriften blir mye bedre når de ikke trenger å anstrenge seg for å skrive rette streker.

Det går dessuten fortere, og ikke minst er det umulig å snu bokstavene. Dette er godt for de lesesvake. De er ikke i tvil om at løkkeskrift-b og løkkeskrift-d er forskjellige, for eksempel.

Engangsbøker med ypperlig opplegg for løkkeskriftinnlæring finnes, og bokstavhuset bruker vi til løkkeskrift også. Elevene blir kjempestolte av å kunne skrive så "voksent", og flere klasser jeg har hatt, har fått beundrende heiarop fra faddere og andre elde elever som ikke skrev på langt nær så pent.

Elevene trenger ikke å avlære printingen i andre eller tredje klasse, og de lærer seg å lese håndskrift tidlig. Heller ikke går guttene i femte tilbake til små trykkbokstaver, slik jeg har sett eksempler på mang en gang med elever som har lært dette som første skrift.

Jeg har til gode å gi opp å lære elever løkkeskrift; men jeg har sett flere ganger at de som er svake og har lært så skrive med små trykkbokstaver har vansker med å lære løkkeskrift senere.

Jeg har forresten vært lærer i Litauen i to år, og der hadde elevene en nydelig sammenhengende løkkeskrift i andre klasse. Jeg hørte aldri noen diskusjon eller noen protester i den anledning, og jeg tviler jo på at det skal være så mye vanskeligere for elever i Norge å lære løkkeskrift.

I en elevsamtale jeg hadde på slutten av første klasse, svarte en elev da hun ble spurt om hva som var det beste og morsomste hun hadde lært i første klasse. "Løkkeskrift-f!" kom det prompte.

Jeg forstår ikke at det skal være så ille å gi elever litt utfordring. Det er i alle fall min erfaring at er det noen som er motiverte for å ta utfordringer; så er det seksåringene.