Bevegelse, lek og friluftsliv kan bidra til livsmestring

Debatt: Vi må passe oss for at livsmestring i barnehage og skole blir redusert til programmer utviklet av psykologer.

Publisert Sist oppdatert

I et intervju på Utdanningsnytt.no uttrykker psykologene Jørgen Flor og Ole Jacob Madsen bekymring for at livsmestring i skolen skal bli noe som ligner på «gruppeterapi». Ferdig utviklede programmer blir foreslått for barnehagelærere og lærere, men hva inneholder egentlig disse programmene? Jeg er enig med disse psykologene om at vi må passe oss for at livsmestring i barnehage og skole i stor grad blir ferdigutviklede programmer utviklet av psykologer. Jeg ønsker å fremme noen tanker om at bevegelse, lek og friluftsliv kan bidra til livsmestring.

For tiden jobber jeg med forskningsprosjektet «Lekens kraft» som omhandler bevegelse, natur og lek. I mitt doktorgradsarbeid (Fasting, 2012) observerte jeg og snakket jeg med 10 år gamle barn om deres lek. Sommeren 2019 – 14 år seinere – møtte jeg dem igjen. Jeg brukte metoden «å gå og snakke», og jeg gikk og snakket med disse 24-åringene på deres lekesteder fra barndommen. De snakket om deres erfaring fra barndommen og i dag med bevegelse, lek og opphold i natur. De unge voksne forteller meg at på skolen var de mye ute. De husker godt leken ute i friminuttene, og de var i skogen en dag i uken til og med 4. klasse og mye ute også resten av barneskolen. De mener dette har hatt stor betydning for hvem de er i dag.

«Vi hadde en lærer som gjorde oss så nysgjerrig», sa en av dem. Hun mener det er derfor de alle studerer/eller har studert. Disse unge voksne mener at det at de var i skogen med klassen, kunne leke sammen og bli glad i å være ute, har gitt dem en unik kompetanse. De lærte å bli glad i å være ute og de ble gode i å bevege seg på ulike måter. De trekker også frem at det var helt unikt at det var så lite voksenstyrte aktiviteter ute i skogen. De lærte å kommunisere med hverandre både med kropp og tale, de ble også stimulert til å være kreative og nysgjerrige. En av dem trekker frem at når det ble for voksenstyrt, ble det for mye stress. Flere av dem uttrykker at det å komme inn i skogen ga dem et «frirom» der de mestret og opplevde glede, for alle opplevde ikke alltid dette på skolen.

Uteaktivitet gir høyere aktivitetsnivå, frisk luft og andre sosiale relasjoner.

Det jeg ønsker å poengtere, er at barn i barnehagealder og videre opp i skolealder må få mange muligheter til å bevege seg. Gjennom å bruke kroppen, føle på letthet og glede, løpe, hoppe og hinke, kan barn bli kjent med egen kropp og også hvordan en skal samhandle med andre i bevegelse og lek. Også for eldre barn kan uteaktivitet bidra til bedre livsmestring og folkehelse. Uteaktivitet gir høyere aktivitetsnivå, frisk luft og andre sosiale relasjoner. I tillegg får en D-vitaminer fra sola, og når en er i «skummelt-artig» lek eller bevegelse, produserer kroppen hormoner som gjør at vi føler glede.

De unge voksne fra forskningsprosjektet «Lekens kraft» uttrykker alle at de er trygge på og glad i å være ute i naturen. Dette er noe de har med seg hele livet. I tillegg uttrykker de unge voksne at de lærte mye av å leke mye utendørs. De uttrykker at de har med seg både kroppslig, kommunikativ, estetisk og følelsesmessig kompetanse.

Vi har fått høre at praktiske og estetiske fag skal styrkes og at den nye læreplanen i skolen skal stimulere til bruk av kreative læringsformer. Jeg håper barnehagelærere og lærere ser at de har mye å bidra med når det gjelder livsmestring og folkehelse i barnehage og skole. Livsmestring skal ikke være et eget fag, men det skal være et tema som skal inn i alle fag, og det skal inspirere til alternative arbeidsmåter.

Hvordan kan vi med varierte pedagogiske verktøy få flere til å føle mestring og glede? Hvordan kan vi være med å bygge opp mestringstro og selvtillit hos barnehagebarn og elever? Jeg håper det vil skje en dialog mellom yrkesgrupper som helsesykepleiere, fysioterapeuter, psykologer, PP-tjeneste, idrettsvitere og friluftslivsveiledere og andre når det gjelder hva og hvordan en kan jobbe med livsmestring i barnehage og skole. Det er mange ulike måter å jobbe på i forhold til livsmestring, og denne kunnskapen er i utvikling. Mange faggrupper kan komme med innspill rundt dette slik at vi forstår bedre hva barn og unge trenger.