Vil tilby skolemat til alle elever

Grethe Fjørtoft startet i fjor høst opp virksomheten skolematen.no. Hun tilbyr varm skolemat levert på skolen. Dette koster 35 kroner dagen. Utdanning har tidligere skrevet om at elevene ved Skarbøvik ungdomsskole i Ålesund kan bestille skolemat, mens FAU og skoleledelsen ved Aspøy barneskole i samme by sannsynligvis ikke vil la elevene få muligheten. Årsaken er kostnaden på 35 kroner dagen.

– 35 kroner dagen blir 700 i måneden. Mange har flere barn, ei mor i FAU som har tre barn ville måtte betale 2000 kroner i måneden, sa FAU-leder ved Aspøy skole, Katrin Skuggen. På ungdomsskolen er situasjonen annerledes, der går elevene på butikken og handler boller og brus.

– Jeg har snakket med elevrådet om dette. De sier at mange handler seg tre boller og en cola. Det blir 35 kroner det også, men vi får ingen spørsmål om det, sier rektor Bjørn Nedreskoje ved Skarbøvik ungdomsskole.

(les artikkelen Skolemat skaper debatt her http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____22771.aspx).

Grethe Fjørtoft synes det er leit at spørsmålet om skolemat blir en prisdebatt. Hun hevder at hennes hovedtanke er å kunne tilby elevene et godt sammensatt, varmt måltid. Fjørtoft samarbeider med lokale produsenter og leverandører for å kunne levere i hele landet.

– Jeg har fått støtte fra Innovasjon Norge til å starte opp, forteller Fjørtoft som er sunnmøring men har bodd på Østlandet i 20 år.

– Jeg ønsker å gjøre Ålesund til en foregangskommune, derfor kontakter jeg nå alle skolene i kommunene og presenterer tilbudet mitt. Jeg ønsker å lage en løsning som flest mulig kan benytte seg av, og er åpen for å samarbeide med myndighetene om det. Men jeg skjønner jo at det er litt av et løft å gi alle gratis skolemat. Mitt konsept er ei alternativ løsning, mener Fjørtoft. Hun har gjort en liten markedsundersøkelse som viser at 72 prosent av et utvalg foreldre i Ålesund, Bergen og på Østlandet er villige til å betale 35 kroner og vel så det for skolemat.

– Hvis vi da i tillegg hadde klart å skaffe subsidier, la oss si på 15–20 kroner per måltid, så tror jeg vi hadde nådd 72 prosent av elevene. Derfor frir jeg også til andre enn kommunene, for eksempel de forskjellige opplysningskontorene som kunne vurdere å gi lavere priser på råvarer for å bidra til bedre mat i skolen.

– De er foreløpig lik null. Marginene er så små. Vi kan gjerne snakke pris, men i for eksempel England ble prisene presset så lavt at kvaliteten ble dårlig. De fikk et fedmeproblem der. Jamie Oliver (en britisk kokk, kjent blant annet fra tv, journ.anm.) gikk inn og gjorde noe med det. I Norge er det nå 20 prosent fedme blant barna våre, jeg vil ikke være med på det.

– Ja, jeg synes det er helt forferdelig at ikke alle skal få lik mulighet. Men vi har allerede forskjeller, skolemelk er ikke gratis. Dessuten er det forskjell på matpakker; noen foreldre lager flotte matpakker mens andre ikke sender med mat i det hele tatt. Jeg synes også det er synd at prisdebatten ikke foregår på andre områder, som for eksempel mote. Hvis elevene hadde skoleuniformer ville presset på klær minke, sier Fjørtoft. Hun ser klart at hun legger hodet på hoggestabben når hun utfordrer norsk matpakkekultur.

– Men vår standard matpakke med to skiver holder ikke mål lenger, vi har fått mye lengre skoledag. Tidligere hadde elevene også hjemmeværende foreldre som lagde mat til dem når de kom hjem, det har de færreste nå.

– Marginene våre er jo så små at når du skal lage maten, dekke lønnskostnader og transportkostnader er det ikke muligheten til å gjøre noe med prisen. I alle fall ikke nå i etableringsfasen.

– Emballasjen er resirkulerbar, laget av kartong og andre materialer – men ingen plast. På den ene skolen jeg leverer mat til, har en kreativ lærer sagt at hun vil bruke emballasjen til å lage en skulptur i skolegården. Tenk om skolene kunne gjøre det til en positiv konkurranse; å lage den flotteste skulpturen av emballasjen? sier Fjørtoft.