Lie opptatt av utdanning

Lie sier at det største han har vært med på, er oppbyggingen av Arbeidernes opplysningsforbund (AOF) fra starten i 1932 og fram til 9. april 1940. Allerede i 1927 var han ansatt som sekretær i Arbeiderpartiet, med ansvar for opplysningsarbeidet.

– Det var stort å være med på en slik politisk laginnsats. Gjennom studiesirkler, skoler og kurs ble den generasjonen fostret som tok over etter den tyske okkupasjonen, sier han i boka.

Om skolen

– I dag er det ikke ett parti som ikke sier de vil satse på skole, barnehage og eldreomsorg. Både SV og Høyre sier de er skolepartiet, og det gjør selvfølgelig også Det norske Arbeiderparti. Jeg tror kanskje at en mer ideologisk debatt og klarere forskjeller mellom partiene kunne bidratt til å heve valgdeltakelsen. Det blir litt for ofte bare en krangel om hvem som er flinkest til å bygge skoler og sykehus, uttaler Lie.

Forståelse for nivåforskjeller i skolen

Lie mener at prisen en må betale for den norske enhetsskolen – med alle elever under ett tak – er at det er ulikt nivå på elevene i en klasse. Og enhetsskolen må vi forsvare. Han har aldri akseptert påstander om at den norske skolen er av dårlig kvalitet. Han refererer da til hva han ser hva barnebarna hans driver med på skolen. Det var helt utenkelig at han i si skoletid kunne levere slike besvarelser som barna gjør i dag. Han forteller at hans besteforeldre kunne ikke skrive, hans far kunne bare stave sitt eget navn, mens mora kunne skrive på ett vis. Selv har han skrevet alle sine manus med kulepenn, så han synes så absolutt verden går framover.

Om bøker og bibliotek

Han savner biografier om Erik Brofoss [økonom og politiker, som bl.a. innførte nasjonalbudsjettet som et ledd i den økonomiske planleggingen], mens biografer om Trygve Lie, Jens Christian Hauge og Finn Lied er på vei. Han savner også at en historiker skriver Carl J. Hambros biografi.

– Bibliotekene er viktige sosiale møtesteder rundt om i Norge. Det er et kaldt gufs fra fortida når Fremskrittspartiet snakker om å gjeninnføre betaling for bokutlån. Slik var det da jeg var liten, og det begrenset sterkt muligheten for oss barn av arbeiderklassen, sier Lie.

Han leser selv lite skjønnlitteratur, men han uttrykker forkjærlighet for Roy Jacobsen. Det er den forfatteren som står han nærmest. Blant sakprosabøkene framhever han spesielt Olav Ristes storverk om London-regjeringa. Det kom tidlig på 1970-tallet.