Lek og læring

Jeg har etter hvert erfart at jeg absolutt tilhører dem som er pro lek i skolen. Kanskje er jeg en av dem som har forstått at lek og læring går hånd i hånd og at begrepene ikke bør skilles ad.

Med mitt utgangspunkt i førskolelærerutdanning, ser jeg at jeg har fått med meg en svært verdifull ballast i forhold til å se på leken som essensiell for barnets helhetlige utvikling. Det vi derimot må se nærmere på er hvilke metoder som ivaretar leken, og hvordan en tilrettelegger for didaktiske opplegg som samtidig er med på å styrke innlæringen av de ulike fagene i skolen.

Forleden hørte jeg en lærer fortelle klassen at de jo ikke var på skolen for å leke. Klassen ville så gjerne leke litt, og syntes den hadde fått for lite tid til det akkurat denne dagen,. Læreren forberedte dem samtidig på hvordan det ville bli videre, i de neste skoleårene. De ville få mindre og mindre tid til å leke.

Uff, - hvilke fremtidsperspektiver gir vi elevene ved slike uttalelser? Hvis vi ser på lekens egenverdi og at det å leke for et barn er like naturlig som å puste, da sier vi jo at dere skal få ”puste lite” i de neste årene, for nå er vi på skolen!

Selvsagt er dette spissformulert, men absolutt en tankevekker.

For å få et bredere innblikk i fenomenet lek vil det være hensiktsmessig å se litt på hva ulike teorier sier om emnet:

Psykoanalytisk leketeori
I psykoanalysen får leken preg av å fungere som en renselsesprosess. Gjennom lek kan frustrasjoner og vanskelige følelser få utløp, samtidig som barna kan bearbeide og uttrykke erfaringer gjennom leken. Lek er også blitt sammenlignet med forskning og kunstnerisk utfoldelse og blitt sett på som en skapende prosess

Kognitiv leketeori
I lys av nyere tid står den sveitsiske biologen Jean Piaget (1896-1980) klarere og klarere fram som en kontroversiell forsker på området barn og lek. Han setter et klart skille mellom lek og imitasjon, og er av den oppfatning at lek for barnet er en lystbetont aktivitet som er preget av assimilasjonsprosessen og som igjen gir barnet en følelse av å mestre.

Som en motvekt til lek holder han opp akkomodasjonsprosessen som krever en stor grad av tilpasning, altså imitasjon. Det er relevant i denne sammenhengen å nevne at dette er to prosesser som utfyller hverandre og at begge to er relevante og viktige for barns intellektuelle utvikling.

Kulturhistorisk leketeori
Her blir det lagt stor vekt på den voksnes tilrettelegging og deltakelse i barna sin lek. Det eksisterer en erkjennelse av at det sosiokulturelle aspektet er av betydning for barns utvikling. Barns dominerende virksomhet er lek, dette er fordi det er i leken de viktigste psykiske prosessene utvikles og det er også her barnet søker å tilegne seg den objektive virkeligheten. Barns lek har altså stor betydning både sosialt og kognitivt.

Nyere leketeorier.
Berit Bae holder fram det at leketeorier flest bærer med seg et reduksjonistisk syn på fenomenet lek. De beskriver og forklarer fenomenet lek ved å sette søkelyset på andre elementer enn selve lekefenomenet. For eksempel sosial, intellektuell, følelsesmessig eller annen utvikling.

Som en kontrast kan vi velge å se på lek som et selvstendig fenomen som har verdi i og for seg selv, og ikke primært fordi det har sammenheng med et eller annet utviklingsområde. Som en representant for denne måten å tenke på finnes Gregory Bateson. Han har studert lek fra et kommunikasjonsteoretisk perspektiv, og er interessert i lekens indre egenskaper og prosesser.

Spørsmål som står i fokus er for eksempel; hva karakteriserer fenomenet lek? Hva skiller lek fra annen virksomhet? Hvordan vet vi hva som er lek og hva som er alvor?                                            

Med utgangspunkt i dette synet vil lek da framstå som en måte å være på. Denne måten vil igjen være kjennetegnet av for eksempel det å være, indrestyrt, lystbetont og det å være fri fra ytre tvang. Et overordnet kjennetegn er at en lekende væremåte inneholder dobbeltheter og / eller paradokser.

Ifølge Bateson er det nettopp evnen til å oppfatte motstridende signaler, og / eller signaler som fungerer på flere nivå samtidig som er hovedforutsetningen for å kunne delta i lek. Lekens primære funksjon blir da å gi mennesker en mulighet til å forholde seg til det paradoksale, og til å uttrykke og integrere det tilsynelatende uforenlige. Lek blir en virksomhet som hindrer at livet stivner i rigide rutiner og endeløse gjentakelser. 

Lek og læring i et didaktisk perspektiv.
Vi trenger å gå nærmere etter i sømmene hva som faktisk er lekende læring. Altså, en innlæring som kjennetegnes av at barnet er medvirkende i læreprosessen samtidig som at for eksempel begrepsinnlæring i stor grad foregår på barnets premisser, nemlig via og gjennom leken.

La oss tenke oss at jeg står foran en gruppe 1. trinns barn som skal lære om lyden og bokstaven S for første gang. I min hemmelige bokstav-eske har jeg denne dagen noe skikkelig hemmelig. Hysj!- alle må være stille. Kanskje den våkner snart. Etter hvert åpner jeg opp boksen og drar opp en stor S, hjelp, en slange! Den både ser ut som og begynner på den lyden, så det må jo være en slange, ikke sant.

Med en slik dramatisk og lekende innlæringsdidaktikk, vekker jeg de små barnas oppmerksomhet ved å bruke et ”språk” de forstår. Vi kan videre tegne slanger, lage en historie om en slange, skrive s-er etc. Slik lærer elevene lyden, og bokstaven, S, og vi leker samtidig. Verre er det ikke.

I mattetimen, skal vi kanskje ha om 2-tallet. Da henter jeg frem to av elevene og vi ser om de ligner et 2-tall. Gjør de det? Hvis vi deler dem, de går hver sin vei og så møtes de, hva blir en og en da?

Slik kan vi fortsette, hva alle tall og bokstaver angår. Vi reflekterer, undersøker, skriver, leser, tegner og maler tall og bokstaver. Slik leker vi, og jeg som lærer deltar aktivt i ungens lek samtidig som det er meg som legger premissene for hva som skal innlæres. Metodikken er kjent for elevene og videre utvikling vil kunne hjelpes frem av dem.

Den frie leken.
Denne leken kjennetegnes av at barnet velger selv hva og med hvem han eller hun vil leke. Det utelukker dog ikke at den voksne kan være deltakende og forsterke den lekende læringen, hvis ønsket altså er å forsterke begrepsinnlæringen hva for eksempel tall, bokstaver og annet fagstoff angår. Barnet velger å leke butikk. Da kan jeg som voksen være behjelpelig med å tilrettelegge for vareutvalg eller penger. Kanskje vi bare later som vi har ekte penger, utviklingen i leken vil vise det.

Slik dagens skole utvikler seg, er det viktigere enn noen gang å være seg bevisst undervisningsmetoder som legger til rette for lekende læring. Småskolebarna skal tilbringe mer tid på skolebenken i årene som kommer. Da må vi gi dem tilbud og utfordringer som gjør at den helhetlige utviklingen blir ivaretatt!