– Arbeidsgiver bør bestemme over arbeidstiden

Skolesjefen i Eidsvoll kommune krever å få bestemme over lærernes arbeidstid. Hun møter sterk motbør.

– Det er viktig å få fram arbeidsgivers røst i denne saken, sier Marlen Faannessen. Hun er skolesjef i Eidsvoll kommune, og skrev i forrige uke leserinnlegg hvor hun krever å få bestemme over arbeidstiden til lærerne.

Faannessen hevder at arbeidsgiver i dag bare har kontroll på mellom en fjerdedel og en tredjedel av arbeidstiden. Innlegget har skapt reaksjoner, men skolesjefen angrer ikke.

– Jeg har fått reaksjoner, men det er faktisk også mange som støtter meg. Jeg synes det er viktig med en diskusjon rundt temaet og da må jeg akseptere at det er ulike synspunkter, sier hun til Utdanning.

  • Les debattinnlegget [LENKE]

Støtter KS

Faannessen støtter KS sitt krav om lokale avtaler som tillater kommuner selv å bestemme hvor mye en lærer skal undervise og hvor mange dager i året de skal være på skolen.

– Dette innebærer at det gis bedre muligheter til å tilpasse undervisningen til den enkelte lærer og elevene. I dag bestemmer avtalen i detalj hvor mye hver enkelt lærer skal undervise, sier hun. Faannessen mener altså ikke at lærerne nødvendigvis skal arbeide i 45 uker, i stedet for 39 som i dag.

– KS krever ikke at lærerens arbeidsår skal utvides, men at det lokalt skal kunne organiseres i inntil 45 uker. Det er jeg enig i, sier Faannessen. Hun understreker at lærere i dag har 43.5 timers arbeidsuke, og at hun ikke mener lærere jobber for lite.

– Jeg mener ikke at lærere har for mye ferie eller avspasering, eller at det nødvendigvis skal føre til nedkorting av oppspart ferie eller avspasering, sier hun. Faannessen synes det var synd at det ble brudd i forhandlingene.

– Det betyr at lærernes arbeidstidsavtale bringes inn i årets tariffoppgjør, og jeg frykter det blir lærerstreik til våren, sier skolesjefen i Eidsvoll.

 

- Må følge elevenes skoleår

– Det er vanskelig å være med på at det skal gjøres kvalitativt lærerarbeid mens elevene er borte fra skolen. Derfor må elevenes arbeidsår være omtrent som lærernes, sier Lene Hammergren Stensli, leder i Utdanningsforbundet Akershus.
Hun opplever det som om KS’ syn er at lærerne ikke jobber lenge nok og godt nok de ukene de er på jobb.
– Det kjennes som mistillit.

Lene Hammergren Stensli frykter at hvis arbeidsåret skal strekkes over flere uker, vil ikke lærerne få gjort det de skal i de ukene elevene er på skolen.
– Kvalitet i kunnskapsarbeidet krever tid. Det gjelder både arbeidet overfor elevene og samarbeidet med hjemmet. Skal vi få nok tid, må i så fall antallet undervisningstimer reduseres, men det har ikke KS gitt noen signaler om, påpeker Hammergren.

Hun bestrider også utsagnet fra skolesjef Marlen Faannessen om at arbeidsgiverne bare har kontroll på mellom 1/4 og 1/3 av lærernes arbeidstid.

– De fleste av skolene har bundet opp tre firedeler av lærernes arbeidstid. Det er også en ordning med at hvis arbeidstakerne eller arbeidsgiverne ønsker å gå ut over dagens avtale, kan man ved uenighet prøve å oppnå en tvisteløsning. Jeg kjenner ikke til at kommuner har benyttet seg av dette. Derfor er jeg overrasket over at endring av arbeidstidsavtalen er blitt så viktig for KS nå, sier Lene Hammergren Stensli.
 

Forbauset over skolesjefen

Utdanningsforbundets lokallag i Eidsvoll frykter endringer i arbeidstiden basert på feil kunnskap.

- Vi er litt forbauset over at skolesjefen går ut på denne måten, sier leder i Utdanningsforbundet i Eidsvoll, Ragnar Lillehagen. Lokallaget har skrevet et leserinnlegg i Eidsvoll Ullensaker blad hvor de mener folk må opplyses bedre om lærernes arbeidstid. 

- Mange tror fortsatt at vi har ferie i to måneder om sommeren, men halvparten av dette er jo avspasering for at vi jobber rundt 43 timer i uka i skoleåret, sier Ragnar Lillehagen. De frykter at en beslutning om å endre arbeidstiden er basert på antagelser.

«Vi er sikre på at de fleste har en mening om lærerne i Norge og at de mener at læreryrket er viktig. Vi er ikke like sikre på om alle har det klart for seg hvordan en lærers arbeid fortoner seg.   Noen uker er mindre travle, mens andre er mer travle», skriver Lillehagen i leserinnlegget. Utdanningsforbundet i Eidsvoll er kritiske til at KS og deres egen arbeidsgiver i kommunen ønsker at arbeidsgiver skal kunne pålegge lærerne kortere uker og færre avspaseringsdager.  

Frykter endringer
- En lærers arbeidsuke består ikke bare av undervisning, sier Lillehagen. «Tro det eller ei, god forberedelse av timer, gode tilbakemeldinger, vurdering av elevarbeid og dokumentasjon, er tidkrevende. Samtaler og møter med elever, foreldre, barnevern, PPT og andre tar også tid,» skriver de i innlegget. Etter skolesjefens utspill frykter Utdanningsforbundets lokallag en endring i arbeidstiden.

- Ja, vi frykter at vi får en endring som blir dårligere både for lærere og elever, sier Lillehagen.

Lokallaget oppfordrer folk til å skaffe seg informasjon om lærernes arbeidstid, og skriver i innlegget: «Snakk med en lærer du kjenner. Spør om han eller hun får til god undervisning ved å ha mindre tid til alle oppgavene i løpet av uka, ha mindre fleksibilitet i arbeidet og være på jobb i mange uker når elevene ikke er der.»

- Lytt til lærerne og ta deres råd på alvor, det er de som er ekspertene på skolehverdagen, sier Lillehagen.