Lisa Beth Waterloo Laugtug
Foto: Kari Oliv Vedvik
Lærere får stadig nye oppgaver:
Lisa måtte flytte snømennene til elevene
– Jeg synes vi stadig vekk får nye oppgaver, de legges på oss som nye usynlige lag som læreren skal løse. Det blir mange slike lag etter hvert, sier Lisa Beth Waterloo Laugtug (37).
I Trøndelag stiller lærere spørsmål om enkelte av oppgavene
de blir pålagt er riktig utnyttelse av deres kompetanse. Flere av kandidatene på Utdanningsforbundets fylkesårsmøte i Trøndelag hadde
innspill i saken om laget rundt lærer og elev.
En av dem som mener at hun bruker mye tid på oppgaver som tidlige
ble løst av andre er Lisa Beth Waterloo Laugtug (37). Hun er lærer for en 1.
klasse ved en skole i Trondheim.
Elevene hennes hadde laget noen digre snømenn av den kramme
snøen som hadde falt nå på våren. Men skolegården skulle feies.
– Elevene hadde storkost seg med å lage disse kreasjonene,
men jeg fikk beskjed om at snømennene måtte fjernes hvis asfalten skulle bli
feid. Det føltes ikke helt som en oppgave lærerne skal gjøre, men jeg måtte
finne meg en spade å begynne og flytte snø, sier Laugtug.
Hun mener at andre yrkesgrupper har klarere instrukser om
hva de skal gjøre og hva som ikke er deres oppgave.
– Renholderne hos oss skal ikke tørke støv over 80
centimeter, for å spare skuldrene sine. Fint for dem, men hvem skal gjøre det? De tørrmopper også gulvene, men mine førsteklassinger søler. Blir det ikke
vasket kommer det en fin sti med sukkermaur inn. Joda, det er gøy å studere maur én
gang, men er de der stadig vekk, er det en del av mine elever som heller
bruker tid på å studere maur enn å lære bokstaver, sier lærer Lisa.
Vasker daglig
Hun anslår at hun bruker minst 20 minutter på å rydde
og vaske hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre.
– Kaster en elev opp så må jeg selvfølgelig tørke
opp det og vaske. Det er ikke alltid en renholder tilgjengelig. Noen
ganger må en være raus. Men jeg synes vi stadig vekk får nye oppgaver, de
legges på oss som nye usynlige lag som læreren skal løse. Det blir mange slike
lag etter hvert.
Det er flere oppgaver som blir lagt på den enkelt enheten og som det forventes at
lærere og elever skal ordne. Blant annet må de sørge for å kaste papp, papir og
plast selv i søpla.
– Mine førsteklasseelever klarer ikke å ta ut søpla.
Elever kan bistå, men ikke de yngste. Enheten har
blitt meg, jeg er en av dem som må løse oppgavene kommunen sparer penger på, sånn
som renhold og drift. Disse enhetene har klare avtaler på hva de skal gjøre og
ikke gjøre. Hvorfor har ikke vi det like tydelig hva som er våre oppgaver, spør
hun.
Hva skal ut av skolen?
Hun trives i jobben som lærer og liker seg godt som lærer
for 1. klasse.
– Det er helt fantastisk, men heftig. Men det
virker som enkelte tror at lærerne har uendelig av tid til å fikse alt mulig.
Vi bør få tid til det vi skal gjøre, å være lærere, sier Lisa Beth Waterloo
Laugtug.
Hun fikk bistand av noen kollegaer med å fjerne snømennene
sånn at asfalten i skolegården ble kostet.
– Det er jo litt utrygt med masse løsgrus i
skolegården, det er lett å skli, sier førsteklasselæreren.
Mange av delegatene på møtet ønsker flere yrkesgrupper inn i skolen, som miljøterapeuter, helsesykepleiere og psykologer. Også leder av Utdanningsforbundet
Trondheim, Gry Camilla Tingstad, er opptatt av at lærernes oppgaver øker.
– Vi må si nei til oppgaver vi ikke har kompetanse
til. Vi pålegges stadig fler oppgaver uten at ressursene øker. Hva skal ut av
skolen? Lærerne skal ikke gjøre mer uten at noen av oppgavene går ut, sier Tingstad.