Har laget underskriftskampanje for å bevare pedagogikkfaget i lærerutdanningen
På en konferanse på Litteraturhuset i Oslo 2. mars ble det vedtatt å forfatte et opprop som har til hensikt å bevare pedagogikkens plass i framtidens lærerutdanning.
– Pedagogikkfaget marginaliseres i de nye mastergradsutdanningene for lærere, sier førsteamanuensis Hilde Wågsås Afdal. Hun har vært medlem av rammeplanutvalget.
– Hvorfor mener du det er viktig med et slikt opprop?
– Jeg mener pedagogikkfaget er kraftig nedtonet i de nye lærerutdanningene. Pedagogikkfaget blir nå fortrengt av andre fag. Jeg mener pedagogikkfaget fortsatt bør være et mastergradsfag. Men det har Kunnskapsdepartementet sagt nei til, sier Afdal til Utdanning.
Hun har vært medlem av rammeplanutvalget som sluttførte sitt forslag høsten 2015. Forslaget til nye rammeplaner for grunnskolelærerutdanningene på masternivå ble oversendt Kunnskapsdepartementet 29. oktober 2015. Høringsfrist er 1. april 2016.
– Var det enighet i rammeplanutvalget om at man ønsker å bevare pedagogikkfaget og ikke gjøre det om til profesjonsfag?
– Det var litt ulik oppfatning i rammeplanutvalget, så jeg kan bare snakke for meg selv. Men rammeplanutvalget ønsket at det skulle være mulig å ta en mastergradsutdanning i pedagogikk, i alle fall på grunnskolelærerutdanningen for 1. til 7. trinn. Det ble avvist, sier Afdal til Utdanning.
Førsteamanuensis Hilde Wågsås Afdal og professor Peder Haug ved Høgskulen i Volda har samarbeidet med arrangementskomiteen bak konferansen på Litteraturhuset om å forfatte oppropet.
Oppropet vil være åpent for undertegning fram til 31. mars 2016.
Her er oppropet:
«Regjeringens forslag til ny 5-årig lærerutdanning svekker pedagogikkens rolle i norsk lærerutdanning. Dette vil føre til en svakere lærerprofesjon og at pedagogikkens rolle som viktig leverandør av forskningsbasert kunnskap om og for skolen svekkes», mener underskriverne.
1. Norsk skole trenger lærere med master i pedagogikk
I regjeringens forslag skal studentene i sin masteroppgave kun fordype seg i skolefag – og ikke i pedagogikk. Dette vil ikke gi lærerne som gruppe den kompetanse skolen trenger for å møte de sammensatte utfordringer vi står overfor i dagens og morgendagens skole.
Det må derfor være mulig for studenter også å fordype seg i et pedagogisk emne i sin masteroppgave.
2. Læreryrket er primært et menneskeyrke
Skoleforskningen slår fast at læreryrket er et ‘menneskeyrke’ som hviler på tre ‘søyler’: 1) Emosjonell-relasjonell kompetanse, 2) Lederkompetanse, 3) Faglig-didaktisk kompetanse.
Regjeringens forslag overser den forskningsbaserte kunnskap om den bredde i kompetanse lærerne trenger for å kunne møte kompleksiteten av utfordringer i skolen og som kun pedagogikkfaget kan ivareta på en syntetiserende og fagovergripende måte.
3. Pedagogikken har en sentral rolle som vitenskapsfag og disiplin i lærerutdanningen
Vitenskapsfaget pedagogikk er en hovedleverandør av forskningsbasert og praksisnær kunnskap om læring. Denne rollen vil bli svekket med regjeringens forslag.
Kunnskap om barn og unges psykologiske behov for emosjonell varme og for å lære gjennom aktivt å utforske verden forvaltes av pedagogikkfaget. Forskning viser at marginalisering og frafall i skolen skyldes at disse grunnbehov ikke blir i ivaretatt godt nok i opplæringen.
Pedagogikk bør ha minst 60 studiepoeng i lærerutdanningen for at faget skal kunne ivareta lærerens behov for grunnleggende kunnskap om læring og undervisning. RLE er et viktig emne i lærerutdanningen, men bør ikke knyttes til pedagogikkfaget.
4. Pedagogikk må fortsatt hete pedagogikk i lærerutdanningen
Betegnelsen profesjonsfag vil kunne dekke over det faktum at pedagogikk er den fagdisiplin som er hovedleverandør av teoretisk og empirisk kunnskap om undervisning, læring og lærerens yrkesutøvelse. Pedagogikk bør derfor hete pedagogikk i lærerutdanningen. Alle fag som tilbys i lærerutdanningen er profesjonsfag, det skal ikke være forbeholdt pedagogikk.
5. Spesialpedagogisk kompetanse må utvikles gjennom lærerutdanningen
En inkluderende skole kan bare realiseres dersom lærernes kunnskap reflekterer mangfoldet i elevenes forutsetninger og behov. Det er en fallitterklæring å legge opp til at spesialpedagogisk kompetanse bare skal tilføres skolen utenfra. I praksis vil det føre til at ansvaret for at skolen har et minimum av kunnskap om elever med særskilte behov og funksjonsnedsettelser skyves over til foreldrene. Lærerutdanningen må derfor ivareta den spesialpedagogiske kompetanse for å motvirke ytterligere marginalisering og diskriminering av utsatte grupper av barn og unge.
