Lærerstreiken i Guatemala fortsetter

Lærerne startet streiken ved inngangen til det nye skoleåret, 20. januar. I hele 2002 ble skolebudsjettet stadig utsatt for nedskjæringer, mens andre departementer, og da spesielt forsvarsdepartementet fikk store økninger. I et land som ikke er i krig, er de militære styrkene på et nivå som tilsier det motsatte.
 
Etter at Alfonso Portillo ble president i 2001 er midlene til undervisning stadig blitt mindre, samtidig med at analfabetismen har økt. Ifølge offisielle tall var  analfabetismen i november på ca. 44 prosent.
 
I følge MINEDUC (utdanningsministeriet) var det i 2001 122.600 lærere i offentlig sektor. Guatemala har en befolkning på ca. 12 millioner hvorav ca. 60 prosent er mindreårige dvs. under 18 år.
 
Mange elever dropper ut
Av 100 elever som skal begynne i grunnskolen i byene, og det er langt fra alle som begynner, er det 69 som ikke fullfører av forskjellige årsaker. På landsbygda er situasjonen mye verre. 58 prosent av barn i skolepliktig alder går ikke på skolen, og av de 42 prosent som lar seg innskrive, er det 66 prosent som ikke fullfører. Grunnen kan blant annet være at de må arbeide og bidra til familieøkonomien.
 
Lærernes situasjon er også blitt betydelig forverret. Klassene er store, ofte mellom 80 og 100 elever på en lærer. Ofte har de flere klassetrinn sammen i elendige lokaler hvor det er et enormt støynivå. Lærebøker mangler fullstendig, for inneværende år var de blitt lovet materialer i løpet av mai måned. Ofte må lærerne bruke av sin egen lønn for å skaffe det mest nødvendige av undervisningsmateriell som tavletusj og papir, med mer.
 
Lærerne krever mindre klasser og bedre forhold for undervisning, og de vil også ha tilstrekkelig og nødvendig undervisningsmateriell.
 
Tidligere fikk elevene et måltid på skolen per dag, som ga de fattigste og ressurssvake i hvert fall et måltid med næringsrik kost i løpet av dagen. Nå er dette redusert til en kjeks og litt maisvelling. Lærerne krever å få tilbake den gamle ordningen med tanke på elevenes kosthold og behov for i det minste et næringsrikt måltid hver dag.
 
Usikre ansettelser
Lærerne fikk tidligere fast ansettelse, med 12 måneders betaling og betaling for to ekstra måneder som bonus. Nå får ingen lærere fast ansettelse. Alle blir ansatt på kontrakt noe som betyr betaling for de aktuelle månedene de arbeider, det vil si 10 måneder i året, og ingen garanti for at de har ansettelse neste år.
 
Lønningene er også svært lave, selv om prisnivået i Guatemala er lavt. En nyutdannet lærer får utbetalt ca. 1500 quetzaler i mnd. tilsvarende ca. 1400 kroner. Lønnen utbetales hver tredje måned. Det høyeste lønnstrinnet gir en utbetaling på ca. 3200 quetzaler. Lærerne krever derfor også fast ansettelse og bedre lønnsbetingelser.
 
Lærernes rettferdige krav og streiken de fører har fått stor sympati blant folk i hele Guatemala. Sympatiaksjonene er mange i hele landet.
Sympatierklæringer er også kommet fra Norge. Den første ble sendt fra Utdanningsforbundet i Østfold ved Tor Egeberg, og kom først til Moss' vennskapsby Aguacatan.
 
I Aguacatan kommune er det 46.000 innbyggere, og 185 lærere i offentlig sektor. Alle er i streik og på streikemøte ble støtteerklæringen mottatt med stor applaus. Det var en stor oppmuntring og styrket dem i troen på at streiken de fører er rettferdig.
 
Mange støtteerklæringer
I Huehuetenango fylke er det 31 kommuner hvor alle lærerne har turnus med å holde punktdemonstrasjon utenfor rådhuset. De føler at kampen deres er rettferdig og håper på en løsning ganske snart.
Kravene deres går ikke utover lovverket, så de frykter ingen represalier.
 
Menneskerettighetskontoret har gått inn med støtte, det samme har flere forskjellige kirkesamfunn. Selv om undervisningsministeriet har gjort sitt beste for å holde tilbake informasjon og å feilinformere om bakgrunnen for streiken, har det vært lite konfrontasjoner blant befolkningen. En undersøkelse viser at 80 prosent støtter lærerne og deres krav.
 
Flere av lærerne vil gjerne tilbake til undervisningen så snart som mulig for de tenker på elevene og alt de mister av verdifull undervisning. Økonomisk sett har de streikende det også svært vanskelig fordi det ikke finnes noen streikekasse.
 
Noen donasjoner har de fått underveis fra privatskoler, foreldre, institusjoner og privatpersoner. Dette er allikevel minimalt, og hvis streiken fortsetter må flere av de streikende ta opp private lån for å kunne klare de økonomiske forpiktelsene de har.
 
Frustrasjonen øker hver dag, men så lenge de vet og er overbevist om at de fører en rettferdig kamp for Guatemalas fremtid, ikke bare for seg selv, vil de holde streikeviljen oppe. Det de streikende lærerne trenger er ytterligere sterk internasjonal støtte.