Lærerpensjonister i finansverdenen

Et eksempel: For en del år siden ble jeg overtalt av en veltalende finansrådgiver til å kjøpe aksjefond med garanti og låne penger til kjøpet. Det var så lettvint. Det var bare å skrive under på et dokument. Jeg skjønte ikke så mye av det som sto der. Det skulle jeg ikke bekymre meg for. Rådgiveren skulle sørge for lån og kjøpe aksjer for et sekssifret beløp. Det gikk den veien høna sparker. Etter noen år ba jeg om å få innløst aksjene. Det var garantert at jeg skulle få pengene igjen. Det fikk jeg, minus noen fete gebyrer som de måtte ha for bryet og minus noen tusen kroner i renter på lånet. Det var mitt første møte med den store finansverdenen.

Så kom Lærerlaget med et tilbud som jeg ikke kunne stå imot. Spesialtilbud på innboforsikring og reiseforsikring i forsikringsselskapet Tryg. Det var litt irriterende at selskapet ikke kunne skrive dobbel konsonant når uttalen sikkert skulle vært med kort vokal, men skitt au. Vi var blitt pensjonister og kunne ikke fortsette med folkeoppdragelsen vi hadde drevet med i over 40 år.
I årevis var Tryg og jeg gode venner og forlikte. Vennskapet besto i at jeg punktlig betalte forsikringspremien og aldri forlangte noen gjenytelse. Det ble noen tusen kroner i tidens løp.

Så kommer forandringen. Jeg faller på hålka og ødelegger brillene. Venner forteller meg at innboforsikringen dekker en slik skade. Jeg ringer Tryg og blir møtt med stor vennlighet og forståelse. Omkostningene til kjøp av nye briller vil bli dekket, minus 2000 kroner i egenandel. Sånn skal et forsikringsforhold være! Gjensidig nytte av hverandre. Når får jeg litt igjen for min pliktoppfyllende trofasthet gjennom mange år. Jeg får tilsendt et skjema for skademelding. Det blir utfylt og returnert. Så må jeg til optiker og få nye briller. Kvittering for kjøpet på 3995 kroner blir sendt til Tryg. Tryg må ha bankkontonummeret mitt, og det får de så gjerne.

Så kommer det en dag et brev om at pengene vil bli overført. Flott! Brillene er allerede kjøpt og betalt. Riktignok er 2000 kroner trukket fra det jeg må betale for de nye brillene, men en hjelp er det jo. Og en bekreftelse på at det er lurt å ha forsikring. Dagen etter kommer et nytt brev. Nå var tonen en annen. Brillene var åtte år gamle og verdien var ikke mer enn 700 kroner, skriver Tryg. Med en egenandel på 2000 kroner har jeg ikke krav på noe som helst.

Har jeg misforstått hele ideen med forsikring? I min tankeverden skulle en forsikring av innbo hjelpe forsikringstakeren til å anskaffe nytt når skade oppsto. Jeg har jo også forsikret møblene, teppene og sølvtøyet i huset. Møblene er både 20, 30 og 40 år gamle. Er de da null verdt? Hvis det brenner hos meg – får jeg da ikke med min forsikring hjelp til å dekke omkostningene til å anskaffe nye ting? Hva har jeg da betalt forsikring for? Sitter forsikringsselskapet og tar imot mine årlige premieinnbetalinger, gnir seg i hendene og tar det so netto inntekt uten at de har noen forpliktelser til å yte noe til gjengjeld? I forsikringsdokumentet fra Tryg står det: «Forsikringen dekker tap og skade som følge av brann-, vann-, innbrudd-, uflakshendelser – og naturskade på privat innbo og løsøre.» Er dette bare svada og en halvsannhet som de skal lure godtroende pensjonister med?

Jeg har også reiseforsikring i det samme selskapet. Nå er jeg ganske tilårskommen, men heldigvis fremdeles ganske oppegående. Hvordan kalkulerer Tryg min verdi: Er jeg nedskrevet til null hvis jeg skulle bli utsatt for et uhell?