Lærernes lønnssystem rasert

En lektor med opprykk som var nyutdannet til skolestart 2005, vil som konsekvens av overføringsvedtaket få en topplønn i KS-området som ligger minst 40.000 kroner under det den samme læreren kunne forventet dersom lønnssystemet fra før 2004 hadde blitt videreført.

Representantskapet i Utdanningsforbundet ser med [LENKE] som har vært i skoleverket etter overføringen av forhandlingsansvaret i 2004. Dette kan godt presiseres nærmere. I løpet av sine første 16 år som lærer vil en lektor i KS til sammen få utbetalt 400.000 kroner mindre som konsekvens av overføringsvedtaket, eller i gjennomsnitt 25.000 kroner lavere årslønn per år. Oslo kommune har et lønnssystem for lærere som er likt det lærere i hele landet hadde inntil 2004.

Dette gjør at en sammenlikning mellom Oslo kommune og KS også vil være en sammenlikning mellom det nåværende lønnssystemet i KS, og det man hadde hatt dersom systemet fra før 2004 hadde blitt videreført. Her følger en slik sammenlikning. Hensikten er å tydeliggjøre mindrelønnsutviklingen lærere i KS-området vil oppleve i årene fremover. Konsekvensene vil bli størst for nyutdannede lærere.

Lønnssystemene i KS og Oslo kommune før og etter 2004
Frem til 2004 kunne alle lærere i hele landet forholde seg til ett og samme lønnssystem, et system som ga en forutsigbar årslønn ut fra kun to parametere, kompetanse (stillingskode) og lønnsansiennitet. Lokale lønnstillegg ble gitt første gang i år 2000. Disse tilleggene ble frem til 2004 lagt på toppen av grunnlønnen for lærere i hele landet. Våren 2004 ble forhandlingsansvaret for lærerne overført fra staten til kommunene. Med dette ble også lønnsforhandlingene i tariffoppgjøret i 2004 gjennomført i to forskjellige avtaleområder, KS og Oslo kommune. Dette resulterte i to nye, og grunnleggende forskjellige, lønnssystemer. Oslo kommune videreførte samme lønnssystem som hele landet hadde før 2004, mens lærerne i KS-området ble innlemmet i et minstelønnssystem som allerede var etablert i dette tariffområdet. Forskjellene kan oppsummeres i to forhold

A. Grunnlønnssystemet i KS-området og i Oslo kommune
I Oslo kommune (hele landet frem til 2004), er det lønnsopprykk hvert år de første 10 årene, og noe sjeldnere deretter. I KS er det kun opprykk etter 4, 8, 10 og 16 år. Ved hvert av disse fire tidspunktene i en arbeidskarriere (4, 8 10 og 16 års ansiennitet), vil grunnlønnen være omtrent lik i KS og i Oslo kommune, men i perioden mellom for eksempel 4 og 8 års ansiennitet, vil en lærer i Oslo få automatisk lønnsøkning hvert år. En lærer i KS vil stå på samme lønn i hele 4-årsperioden. På grunn av dette vil en KS-lærer tape nesten 30.000 kroner bare i perioden fra 4 til 8 års ansiennitet. I løpet av de første 16 arbeidsårene, vil tapet beløpe seg til over 80.000 kroner. De samme regnestykkene kan også brukes for å beskrive konsekvensen av overføringsvedtaket for grunnlønnen i KS-området.

Det at grunnlønnssystemene i KS-området har blitt endret med overføringsvedtaket, utgjør allerede ganske store beløp. Og hvis ikke det hadde blitt innført lokale lønnstillegg for lærere, hadde det blitt med dette. Men de lokale tilleggene kom for første gang i 2000, og har siden blitt videreført i hvert eneste lønnsoppgjør siden.

B. Praktiseringen av lokale lønnstillegg i KS-området og i Oslo kommune
Dersom det gis lokale lønnstillegg på toppen av de sentrale tilleggene, vil disse i Oslo kommune legges på toppen av grunnlønnen, og ved nye lønnsoppgjør vil det totale tillegget bestå gjennom hele arbeidskarrieren. Slik fungerte det i hele landet etter oppgjørene fra 2000 og frem til overføringsvedtaket i 2004. I KS ville disse tilleggene kun gi ekstraordinær lønnsuttelling frem til man rykker opp til et nytt minstelønnsnivå, etter 4, 8, 10 og 16 år.

Dersom en lærer i Oslo for eksempel mottar 5000 kroner i lokale tillegg etter 5 og 7 års ansiennitet, vil årslønnen ligge 10.000 kroner over grunnlønn etter 7 års ansiennitet, og også etter 8 års ansiennitet, selv om det ikke ble gitt nye tillegg her, og selv om læreren automatisk rykket opp til en høyere grunnlønn fra 7 til 8 år. I KS vil disse to tilleggene på til sammen 10.000 kroner bli nullet ut ved at minstelønnen ved 8 års ansiennitet øker med et større beløp.

Lokale lønnstillegg i KS-området blir kun midlertidige tillegg, siden de trekkes tilbake ved nye opprykk på minstelønnsstigen. I Oslo og i KS før 2004 fungerte de lokale tilleggene som varige personlige tillegg. Da grunnlønnen er omtrent lik i Oslo og i KS etter 8 års ansiennitet, vil en KS-lærer allerede her ligge 10.000 kroner lavere enn en Oslo-lærer.

En sammenlikning av lønnssystemet i Oslo kommune umiddelbart før og etter tarifforhandlingene i 2004 viser ingen vesentlige forskjeller. En sammenlikning mellom KS og Oslo kommune kan derfor også benyttes til å sammenlikne KS-læreres lønnssystemer før og etter 2004. På denne måten får vi tydeliggjort hvilke lønnsmessige konsekvenser overføringsvedtaket i 2004 fikk for lærere i KS-området.

Lærere i KS-området vil få en betydelig mindrelønnsutviklingen som konsekvens av overføringsvedtaket i 2004. For å tydeliggjøre dette, kan vi simulere lønnsutviklingen for to lærere med stillingsbetegnelsen lektor med opprykk, nyutdannet til skolestart 2005, og med ansettelse i KS-området og i Oslo kommune. Lønnsutviklingen som simuleres og presenteres her, tar ikke med sentrale tillegg som gis direkte på minstelønnssatsene og lønnstabellen (nivået på disse tilleggene har vært 2-3 prosent i lønnsoppgjørene etter 2000). Dette fordi de sentrale tilleggene ikke ville hatt betydning for forskjellene mellom lønnssystemene. Modellen tar derimot hensyn til det som kan forventes av lokale lønnstillegg.

Det forutsettes at lokale tillegg fortsatt blir gitt i samme omfang som oppgjørene siden 2000 allerede har vist. I disse oppgjørene har tilleggene i gjennomsnitt vært på ca. 5000 kroner per årsverk, gitt annethvert år. Det forutsettes at disse fordeles likt på hvert årsverk. Hvis tilsvarende kronetillegg videreføres i alle lønnsoppgjør fremover, kan lønnsutviklingen for en lektor med opprykk simuleres for de første 16 årene av arbeidskarrieren.

Årsaken til mindrelønnsutviklingen i KS-området etter 2004 kommer som nevnt i hovedsak av et grunnlønnssystem som ble endret til noe mindre gunstig enn hva det var, og en ny praktisering av lokale lønnstillegg. En lektor med opprykk i KS-området etter sitt 16. arbeidsår vil stå med en årslønn som er 40.000 kroner lavere enn ved lønnssystemet fra før 2004, gitt forutsetningene som ble benyttet for modellen. I løpet av disse 16 første årene vil tapet til sammen beløpe seg til 400.000 kroner (dette beløpet tilsvarer arealet mellom grafene for årslønnen i KS før og etter 2004), eller i gjennomsnitt ca. 25.000 kroner per år.

Gyldig og sannsynlig?
Modellen og den simulerte lønnsutviklingen som er beskrevet her, har mange usikkerhetsmomenter. Det er ikke sikkert at de lokale tilleggene vil fortsette i samme omfang, og alle lærere får heller ikke det samme lokale tillegget, verken frem til nå, eller i oppgjørene fremover. Størrelsen på resultatet av fremtidige lønnsforhandlinger er selvsagt usikre, og kanskje det også kommer frem nye og endrede lønnssystemer.

Lokale lønnstillegg har blitt ønsket i stadig sterkere grad av arbeidsgiversiden i løpet av de siste lønnsforhandlingene. Arbeidsgiversiden har så lenge lokale tillegg har eksistert, ønsket en så stor andel som mulig avsatt til disse. Det er kanskje ikke så rart i KS, da de lokale tilleggene forsvinner inn i minstelønnssystemet kun et par år etter at de er gitt. Jo større andel av rammen som settes til lokal pott, jo større innsparing for arbeidsgiver. Hvis lokale tillegg blir større enn det modellen forutsetter, vil mindrelønnsutviklingen bli ytterligere forsterket (mer enn 40 000 kroner i differanse etter 16 år). Dersom lokale tillegg fordeles ujevnt per årsverk, vil konsekvensene av å være ansatt i KS i forhold til i Oslo kommune bli størst for de som får mest i lokale tillegg.

I Oslo kommune er det lærere som til sammen har fått opptil 9 lønnstrinn via lokale lønnsforhandlinger siden 2000, se [LENKE]. Dette utgjør opptil 60.000 kroner i året, et tillegg som vil ligge på toppen av grunnlønnen gjennom hele yrkeskarrieren i Oslo kommune. Hvis det finnes slike tilfeller også i KS, ville dette tillegget bli utvisket av de høyere trinnene på minstelønnstabellen i løpet av kort tid. Etter få år ville altså en Oslo-lærer med store lokale lønnstillegg ha 60.000 kroner mer i årslønn enn en KS-lærer som har fått de samme tilleggene.

Hvis lønnssystemet for lærere fra før 2004 hadde blitt videreført i hele landet, kunne man også i KS fortsatt ha snakket om varige lokale tillegg, og ikke kun midlertidige. Etter lønnsoppgjørene beskrives en lokal pott på 1 prosent av lønnsmassen som en del av resultatet, men hva betyr det hvis dette tillegget etter kun få år ikke utgjør noen ekstraordinær lønnsøkning likevel?

Hva nå?
Denne beskrivelsen av lønnsutviklingen i de to avtaleområdene Oslo kommune og KS, er ikke skrevet i misunnelse overfor lærerne i Oslo. Selv om man der har fått beholde gamle lønnsbetingelser, er det fortsatt grunnlag for å tette lønnsgapet til andre yrkesgrupper man sammenlikner seg med. Dette er heller ikke et nytt innspill til diskusjonen for eller mot lokale lønnsforhandlinger, selv om det er praksisen med de lokale tilleggene som bidrar mest til mindrelønnsutviklingen.

Dette er kun en beskrivelse av et sannsynlig scenario for unge KS-læreres lønnsutvikling hvis ikke noe gjøres. Siden lærerne ble fordelt i to leire i 2004, har det vært lite sagt og skrevet om hvilke lønnsmessige konsekvenser dette kunne gi. De mulige og sannsynlige konsekvensene som er beskrevet her, fortjener mye mer oppmerksomhet enn de har fått til nå. Etter et par relativt gode lønnsoppgjør for lærerne etter 2000, har all tidligere opparbeid lønnsutvikling nesten blitt nullet ut. Selv der tariffresultater gir en ramme på 2-3 prosent, ville ikke dette bidra til mer enn å kompensere for det store lønnstapet. I praksis har lønnsoppgjørene i både 2004 og 2006 gått i null, sammenliknet med hvordan det hadde vært med lønnssystemet fra før 2004. Det er vel ikke helt tilfredsstillende?

Både arbeidsgivere og arbeidstakernes forhandlingsdelegasjoner har en formidabel oppgave fremover, hvis det fortsatt skal sikres rekruttering av nye lærere til landet utenfor hovedstaden. Overføringsvedtaket i 2004, og de store lønnsmessige konsekvensene som følger av dette, har ikke bedret argumentene for å velge læreryrket. Hvem lar seg friste av at forventet årslønn reduseres med 40.000 kroner?