Lærerne på lønnsøkningstoppen

Gjennomsnittlig årslønnsvekst fra 2001 til 2002 var 5,5 prosent. Lærere og førskolelærere ligger over gjennomsnittet med henholdsvis 8 prosent og 6 prosent lønnsvekst.
 
Det tekniske beregningsutvalgets rapport som foreligger i dag, gir en oversikt over utviklingen i senere år i lønninger, priser og konkurranseevne. Det er også korte beskrivelser både av utsiktene for internasjonal og norsk økonomi, og dessuten en prognose for konsumprisveksten i 2003.
 
Når det gjelder prisutviklingen rent generelt, så viser konsumprisindeksen en økning på 1,3 prosent fra 2001 til 2002, mot 3,0 prosent året før der. Avgiftsreduksjoner, prisutviklingen på strøm og lavere priser på klær var viktige årsaker til den lavere prisveksten i 2002. Men samtidig anslår beregningsutvalget en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på om lag 3 prosent for inneværende år, det vil si fra 2002 til 2003. Elektrisitetsprisene trekker anslaget betydelig opp, mens avgiftsendringene trekker det litt ned.
 
Strømprisene
Prisen på strøm har svingt kraftig de siste årene, og normale sesongvariasjoner tilsier at elektrisitetsprisene svinger hele tiden. I løpet av høsten 2002 økte prisene langt sterkere enn normalt. Det medfører at utvalget har gjort sine anslag basert på at de realiserte prisene vil utvikle seg slik som kontraktene som nå inngås i terminmarkedet indikerer. Man tror at strømprisene vil ligge 30 prosent høyere i år, sammenligning med fjorårets priser, noe som tilsvarer en økning på knappe 19 øre per kWh.
 
Alt dette betyr at konsumprisindeksen vil ligge 4,1 prosent høyere første kvartal i år, sammenlignet med samme periode i fjor. Anslaget for andre kvartal vil ligge på 3,1 prosent, fallende til 2,8 prosent i tredje kvartal og 2,5 prosent i fjerde. Forløpet gjennom hele året må likevel i stor grad ses i lys av utviklingen i elektrisitetsprisene.
 
Høyere lønn
Konkurranseevnen og lønnsomheten i norsk industri er kraftig forverret de siste to-tre årene, konstaterer utvalget. Dette skyldes særlig en markert styrking av valutakursen, men også klart høyere lønnsvekst her i landet sammenlignet med våre viktigste handlingspartnere.
 
Sammenlignbare tall for industriarbeidstakere indikerer at lønnskostnadsnivået i 2001 lå 25 prosent over gjennomsnittsnivået for de viktigste handelspartnerne - målt i felles valuta. På bakgrunn av valutautviklingen og lønnsvekstanslagene for 2002 anslår Beregningsutvalget at denne forskjellen vil øke til 34 prosent i 2002 .
 
Den forverring som har oppstått de siste årene, oppveier ikke den forbedring som har skjedd i lønnsomheten i første halvdel av 1990-tallet, sier utvalget i sin rapport.
 
Høy vekst i realinntekt
Gjennomsnittlig disponibel realinntekt gikk opp med 5,7 prosent fra 2001 til 2002. Dette er hele 3,4 prosentpoeng høyere enn veksten i 2001 og den høyeste veksten i disponibel realinntekt siden 1998. Lønnsinntektene og stønadene fra det offentlige ga de største bidragene til inntektsveksten. Regnet per person gikk disponibel realinntekt opp med 5,0 prosent i 2002.
 
Reallønn etter skatt - ofte kalt kjøpekraft - økte i gjennomsnitt med om lag 5,1 prosent fra 2001 til 2002. For hovedgruppene av lønnstakerne varierte veksten mellom 3,75 og 7 prosent.