Nesten 20 prosent av lærerårsverkene i skolen blir utført av ufaglærte.Illustrasjonsfoto: Utdanningsforbundet
Nesten ett av fem lærerårsverk utføres av ufaglærte
Nesten 20 prosent av lærerårsverkene i skolen blir utført av ufaglærte, ifølge en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Tallene bekymrer Utdanningsforbundet.
N TB
PublisertSist oppdatert
Annonse
– Jeg har sagt det før: Alarmklokkene burde ha ringt for lenge siden, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal til NTB.
Ifølge SSB-rapporten , som ikke er blitt omtalt tidligere, sto lærere uten fullført lærerutdanning for 17,5 prosent av årsverkene i grunnskolen i 4. kvartal i fjor.
I videregående skole var andelen årsverk utført av ufaglærte enda større: 20 prosent.
– Disse tallene, som er fra 2020, kan ikke forklares med pandemien. Tallene har vært på samme høye nivå i mange år, sier Handal, som påpeker at Utdanningsforbundet lenge har prøvd å rette søkelyset mot problemet, uten å bli hørt.
– Det er alarmerende at KS, som er representant for kommunene og som forvalter en stor del av arbeidsgiveransvaret, nærmest fornekter tallene og bagatelliserer at det er et problem at så mange som har lærerjobb, ikke har lærerutdanning, sier han.
– Det er også forstemmende å møte regjeringsmedlemmer som skjønnmaler situasjonen, og som ikke vil innrømme at vi står i en lærerkrise, sier han og viser til en valgprat med han hadde med statsminister Erna Solberg nylig.
Annonse
– Da hevdet hun at dette er et problem bare i små delstillinger. Det er skuffende, sier Handal.
Opposisjonen på Stortinget har foreslått en rekke tiltak for å få bukt med lærermangelen. SVs Mona Fagerås skriver i en e-post at å fjerne firerkravet til lærerutdanningen er ett av dem.
– Gjennom symbolkravet om fire i matte ødelegger Høyre og regjeringen for rekruttering, og holder motivert ungdom med gode karaktersnitt ute av læreryrket, det er ikke bare uforståelig, men også svært alvorlig, skriver hun.
– Det er en skandale av regjeringen å skrote lærerdrømmen for tusenvis av kompetente og motiverte studenter, mens norsk skole skriker etter flere kvalifiserte lærere.
I rene tall var det nær 18.200 lærere i grunnskolen som ikke hadde en fullført lærerutdanning. Disse utførte i alt 11.602 årsverk. Tallene fra SSB inkluderer de private grunnskolene.
I tillegg kommer rundt 6.250 ufaglærte lærere i videregående skole.
Trenden kan bli forsterket ved at stadig færre søker seg til lærerutdanningene. I år har i alt 11.482 studenter fått tilbud om studieplass, 417 færre enn i fjor, ifølge Samordna opptak.
Det betyr at studiestedene for lærerstudenter får store problemer med å fylle opp plassene i år. I midten av august sto plasser tomme ved 23 læresteder.
Det er spesielt grunnskolelærerutdanningen for 5.–10. trinn som har størst vansker med å fylle opp plassene.
I slutten av mai gikk flere tusen lærere ut i streik, blant annet fordi de mener lønna er for dårlig til å sikre god nok rekruttering til yrkene.
Streiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd 14. juni.
Men Handal varslet allerede da omkamp i hovedoppgjøret neste år.
– KS og Oslo kommune må da vise at de tar et reelt arbeidsgiveransvar, og sørge for lønnstillegg som bidrar til å rekruttere og beholde flere kompetente folk med høyere utdanning, sa han.