Lærermangelen vil øke i de nærmeste åra, da må opptakskravene justeres ned

Debatt: I løpet av de siste par ukene har en rekke politikere uttalt seg til Utdanningsnytt om skole, lærere og tilgrensende temaer.

Publisert

Lærermangelen er snaue 3000, ikke over 10000. Lærermangelen fremstår som det viktigste temaet. Kunnskapsminister Melby sier at «i dag er det for stor bruk av ukvalifiserte». Arbeiderpartiets Tvedt Solberg sier at «det er rekordmange ukvalifiserte som underviser i norske klasserom». Og på spørsmål om hva som er det viktigste, er Støre klar: «Lærermangelen. Vi er på vei mot en alvorlig situasjon. Andelen ukvalifiserte som underviser i skolen har økt med 25 prosent på Erna Solbergs vakt …» Her må det ryddes.

Statistisk sentralbyrå har i en utredning, fra noen få år tilbake, bidradd til å overdrive dagens (eller gårsdagens) lærermangel, ved å presentere tall som viser at mangelen var på over 10.000. Det var og er den ikke. Grunnskolestatistikken viser at den er på ca. 2000 årsverk, som det kreves ca. 2500–3000 lærere for å dekke, avhengig av hvor stor stillingsbrøk lærerne har.

Heldigvis foreligger nå en analyse av de to måtene å beregne mangelen på (Iversen, Haraldsvik og Nyhus, SØF-prosjekt nr. 3681 «Lærerstatistikk og ulikheter mellom kilder»). Den viser at byråets anslag er tilnærmelsesvis meningsløst, fordi ufaglærte lærere som bare underviser et fåtall timer, teller like mye som de som underviser i stilling: «I SSB sin statistikk teller man antall lærere som mottar lønn den gitte uka i november. En lærer som jobber en time teller like mye som en lærer som jobber hver time hele uka. For de faste ansatte lærerne utgjør ikke dette noen stor forskjell. Når vikarer (timelærere) inkluderes, slik som det gjøres i SSBstatistikken, kan det gi store utslag.» (s 20). Ingen – heller ikke Utdanningsforbundet – kan mene at full eller bedre lærerdekning skal innebære den samme utbredelsen av deltidsjobber som den vi har nå, der en stilling ofte dekkes av mange ufaglærte vikarer.

Når man så ser nærmere på Grunnskolestatistikkens tall for årsverk, fremgår det at det er ikke full dekning for å si at det er rekordmange ukvalifiserte, eller at andelen har økt med 25 prosent under Solberg. Da Solberg tok over, var mangelen på 1640, den er nå 1993, det er en økning på 21,5 prosent. Men den har vært oppe i 2444, da blir økningen 49 prosent! På den annen side, i Stoltenbergs siste periode lå den i snitt på 1935. Da er dagens mangel bare 3 prosent høyere. Rekordmange ukvalifiserte hadde vi skoleåret 2001-2002, da var tallet 2621.

Lærermangel på 6–8000 de nærmeste årene

Lærermangelen vil bli større enn det den edruelige Grunnskolestatistikken viser. Som følge av utvidelsen av lærerstudiet til fem år, mister vi ett års produksjon (ca. 2000). De fleste mister vi i år; de som er blitt forsinket, mister vi i de neste årene. Og forsinkelsene vil bli større, fordi de svakeste studentene vil ha problemer med masteroppgaven. Noen av dem vil ikke klare den, slik at frafallet på lærerutdanningene vil øke, kanskje fra 30 til 40 prosent. Det som er vanskeligst å beregne, er overhyppighet i pensjoneringer i årene fremover, som følge av pandemien (noen orker ikke mer) og den såkalte avskiltingen (noen gidder ikke å sette seg på skolebenken noen få år før de skal gå av). Tall fra Rogaland indikerer dobling av pensjoneringer i år. Effekten av pandemien er vel er sterkest; et rimelig anslag for dette er 1500. Overhyppighet som følge av avskiltingen har neppe slått inn i særlig grad, og vil langt på vei falle bort, dersom de rødgrønne tar over. Summen blir dagens mangel på 3000 (inkluderer 700 som mangler for at lærernormen skal være oppfylt) + 2000 (bortfall av produksjon i år og senere) + høyere frafall (200 i året?) + pandemien (1500), = 6-7000, pluss mulig effekt av avskiltingen.

Unøyaktig om lærernormen

« … siden lærernormen trådte i kraft, har vi klart å skaffe nesten 3500 flere lærerårsverk. Det har vært en stor suksess», sier KrFs utdanningspolitiske talsperson Hans-Fredrik Grøvan. Vel, lærernormen trådte i kraft i skoleåret 2018/19. Året før var det ifølge Grunnskolestatistikken 50571 kvalifiserte lærere. Nå er tallet 53473, altså en økning på 2900.

Grøvan fortsetter: «Men jeg må si at jeg undrer meg over at enkelte kommuner, spesielt i det sentrale østlandsområdet, ikke har oppfylt normen ennå. Og jeg undrer meg like mye over at statsforvalterne ikke er mer på ballen og pålegger kommunene å følge loven.»

For å parafrasere ordtaket: «Hvor intet er å hente, taper selv det sentrale østlandsområdet sin rett.» Det er sannsynlig at det ikke er nok lærere til at normen kan innfris, så meget mer som lærertallet økte med 1500 i de to årene før normen ble innført, og vi altså har en mangel på 2–3000. Reservene er oppbrukt.

Overdrevet om lærer-reserve

Det har versert en forestilling om at det finnes 40.000 lærere som ikke er i skolen. Grøvan (og Utdanningsforbundet) har ofte vist til dette tallet. Tallet inkluderer imidlertid blant annet to grupper yrkesfaglærere, som bare i beskjeden grad jobber i grunnskolen.

Den viktigste gruppen er allmenn/grunnskolelærere. Her er det snaue 10 000 som er selvstendig næringsdrivende, arbeidsledige, utenfor arbeidsstyrken, eller i yrker hvor lærerutdanning ikke oppfattes som «særlig relevant». Man kan sikkert mene at alle disse snaue 10 000 utgjør en reserve, som burde bringes tilbake til skolen. Men de har nå valgt noe annet.

Den andre store gruppen, 9000 personer med praktisk-pedagogisk utdanning for universitets- og høgskolekandidater, bør i denne sammenhengen ikke oppfattes som lærere på samme måte som allmenn/grunnskolelærerne. Mange av dem har tatt praktisk-pedagogisk utdanning som en sikkerhet dersom de ikke skulle få annen type jobb. For denne gruppens vedkommende kan man dermed ikke med rimelighet si at noen har «flyktet» fra læreryrket, slik det av og til fremstilles. Det kan snarere være slik at mange av dem oppfatter seg som å ha «sluppet unna» skolen.

Hva angår grunnskolen, er reserven dermed snaue 10 000 personer som har valgt en klar yrkesutdanning, men ikke praktiserer yrket. Og det er nok lettere sagt enn gjort å få dem tilbake til skolen – hvis de noen gang har vært der.

Årets opptak

Hva angår årets opptak, hvor antallet som har fått tilbud, har gått ned, sier statsråd Asheim til Khrono: «Nå er det viktig å huske på at det er pil som har gått oppover, og nå går den litt ned. Det er fortsatt flere enn i 2018, og det er 30 prosent flere som får tilbud enn i 2013. Det er en suksesshistorie, men vi ser at det går ned nå, og det et er viktig at dette ikke blir en trend.»

Den påståtte økning på 30 prosent er en sannhet med svært store modifikasjoner.

Den påståtte økning på 30 prosent er en sannhet med svært store modifikasjoner. Tall fra Samordna opptak (Tab 11 i Faktanotatet) viser riktignok en økning på 32 prosent for alle lærergrupper. Men mye av økningen skyldes en gruppe som ikke jobber i skolen, nemlig barnehagelærere; der er økningen 52 prosent. (Det har i alle år vært et vanlig triks fra departementets spinndoktorer å anse barnehagelærerutdanning som vanlig lærerutdanning, for å pynte på tallene.) Nesten like mye skyldes ekspansjon innen såkalte integrerte lektorutdanninger (49 prosent), men denne økningen avsvekkes ved en viss nedgang i antall lærere som tar fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning. For grunnskolelærere på trinn 1–7 er økningen bare på 14 prosent i perioden, og for lærere for trinn 5–10 er det en nedgang på 4 prosent.

Opptakskravene er satt ned

Ved en vurdering av årets tall er det viktig å være klar over at opptakskravene i realiteten er satt ned, både kravet om 3,5 i snitt fra videregående, og kravet om 4 i matematikk. Dette gjelder ikke alle studenter, men det gjelder søkere fra de siste to kullene, som vel utgjør den største del av søkermassen. Årets kull var fritatt for eksamen i matte i fjor; de som normalt ville ha kommet opp til eksamen, fikk beholde standpunktkarakteren, som ikke ble trukket ned av eksamenskarakteren; den er i snitt flere tideler lavere enn standpunkt. Begge kull har vært fritatt for de eksamener som tas i siste år. Jeg har ikke gjort forsøk på å beregne tallstørrelsen for hvor mye kravet har sunket. Men hva angår gjennomsnittskravet på 3,5 er jeg overbevist at det ligger på det nivået jeg i en årrekke har hevdet det må justeres ned til for å få fylt opp studieplassene, ca. 3,3.

Nedgangen skyldes SSBs «fremskrivning fra helvete». Når det på tross av senkede opptakskrav har vært en (beskjeden) nedgang i søkningen til GLU 1–7 (3,6 prosent) og en stor nedgang for GLU 5–10 (14,9 prosent), skyldes det knapt at man på grunn av pandemien ikke har kunnet drive vanlig rekrutteringsarbeid, slik det fremheves i departementets pressemelding om opptaket. Hovedårsaken er hva jeg i våres kalte Statistisk sentralbyrås «fremskrivning fra helvete» og departementets lite kritiske kommentarer til den, som ble spredt i mange medier like før søknadsfristen i april. SSB har sikkert rett i at vi på papiret kan få et overskudd av lærere fram mot 2040. Men det er på papiret – i realiteten vil overskuddet bli borte fordi man senker antall studieplasser, og fordi færre vil søke.

Forventet overhyppighet i pensjoneringer

Det er dette siste som dessverre har slått inn allerede i år, blant annet fordi SSBs tilnærming ikke håndterer viktige faktorer som gjør seg gjeldende nå og i nær fremtid: Dagens mangel, samt forventet overhyppighet av pensjoneringer, dels som følge av pandemien, dels som følge av avskiltingen. Dermed viste SSBs og departementets tabeller overskudd på lærere allerede i nær fremtid. Og en del potensielle søkere ble skremt bort.

GLU 1–7 er mest problematisk. Jeg er foreløpig ikke veldig bekymret for den kraftige nedgangen for GLU 5-10, fordi disse klassetrinnene også dekkes av lærere som utdannes gjennom fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning. Nedgangen for trinn for GLU 1–7 vil være mindre bekymringsfull dersom en ny regjering justerer karaktergrensa ned til det nivået viruset har lagt seg på, altså ca. 3,3. Da er det håp om å fylle studieplassene, så meget mer som kravet om 4 i matte ifølge de rødgrønne vil falle bort. Men man må også senke kravet om 3,5 i snitt i noen år, for å få bukt med mangelen, og virkningene av «fremskrivningen fra helvete».