Lærer forebygging av engelsk politi

Hvordan forebygge terrorisme og kriminalitet i innvandrermiljøene? Hvordan skape tillit mellom innvandrerer og politiet? Det var temaet da rundt 150 politifolk og andre interesserte var samlet til en konferanse på Politihøgskolen i Oslo torsdag 19. oktober.

 - Selvsagt skal politiet drive etterretning og etterforskning, men terrorister avsløres sjelden gjennom telefonavlytting og fingeravtrykk. Det høres kanskje ikke så sexy ut, men de fleste forbrytelser avverges eller oppklares ved at noen i nærmiljøet tar en telefon til en de har tillit til, sa Ali Dizaei.

Han er Englands høyest rangerte mannlige polititjenestemann med minoritetsbakgrunn. Dizaei, som stilte i full uniform, har iransk bakgrunn, er muslim og begynte i politiet i 1986. Han er øverste leder for bydelen Hounslow i London, et område med mange minoriteter som også innbefatter Heathrow flyplass der Dizaei er med på å legge opp systemer for antiterrorvirksomhet. Han har, i tillegg til politiutdanningen, en mastergrad i jus og er juridisk rådgiver for ”National Black Police Assosiation”.

Skolemiljøer viktig

- Skal politiet få tips fra innvandrermiljøene, er det avgjørende å opparbeide seg tillit. Det gjøres gjennom å vise respekt, sier Dizaei.

Mediers og politikeres demonisering av folkegrupper og religioner ser han som en fare. Han har tro på etterretning på lavt nivå, det vil si gjennom tips fra publikum. Ved å ta i bruk denne

metoden, har engelsk politi kunnet patruljere gatene i langt mindre grad enn før.

- I London er det én politimann på flere tusen innbyggere. Derfor kan politiet alene aldri få overblikk over alt som skjer. Vi er helt avhengige av at folk melder fra hvis de opplever noe mistenkelig i sitt nærmiljø. Det gjelder selvsagt også lærere som vet hva som skjer i skolemiljøene, sier Dizaei til Utdanning.

Rekruttering av flere politifolk med minoritetsbakgrunn er viktig. Men også personer med minoritetsbakgrunn kan ha fordomsfulle holdninger.

- For å få til et godt fungerende politi, trengs en god ledelse som tar tak i rasistiske og fordomsfulle holdninger i hele politikorpset, mener Dizaei, som selv ble forsøkt frosset ut av jobben etter omfattende spaning i lang tid. Som svart må du være dobbelt så flink, sier han.

Robyn Williams som er den høyest rangerte kvinnen med minoritetsbakgrunn i politiet i England, var også til stede på konferansen. Hun snakket om holdninger til minoriteter.

- Jeg har av og til blitt spurt, hva er verst; å ha minoritetsbakgrunn eller være kvinne. Av og til har jeg virkelig måttet tenke på svaret, sa Robyn Willams. I dag er hun ”Chief Inspector in Her Majesty’s Inspectorate Constabulary”. Antidiskrimineringsarbeid er en av oppgavene.

Har ikke horn og hale

- Tro ikke at en terrorist har ”to horn og hale” og er lett gjenkjennelige, advarte Dizaei og illustrerte det med følgende eksempel: I januar 2002 ble den amerikanske journalisten Daniel Pearl kidnappet og brutalt myrdet  i Pakistan. Britiskfødte Ahmed Amar Saeed Sheikh ble senere arrestert og dømt til døden for henrettelsen av Pearl. Tre av hans medsammensvorne ble dømt til livsvarig fengsel.

- Sheikh vokste opp i en velstående og velutdannet familie i England. Selv hadde han utdanning fra den velrenommerte London School of Economics. Da han ble arrestert, oppdaget jeg at vi hadde gått i samme moské, sa Dizaei.

Atskilte miljøer i Norge

- I Norge lever etniske minoriteter og nordmenn stort sett et atskilt liv. Politiet sitter på en kafé og snakker stygt om somaliere, mens somaliere sitter på en annen kafé og snakker stygt om politiet. Er det ikke på tide med arenaer der det er mulig med dialog, spurte konferansedeltaker Daha Abdi Haji Mohamed. Han er tospråklig lærer tilsatt ved Lunde barneskole i Skien og har somalisk bakgrunn. Haji Mohamed er også leder for Afrikansk kulturforening i Telemark.

- Du har helt rett, sier Dizaei. Mitt aller viktigste budskap til dere er å få til en bedre dialog.

I politiets personalpolitiske program kan vi lese at det er et mål å rekruttere flere kvinnelige og flerkulturelle medarbeidere til politi- og lensmannsetaten. Det var ett av temaene statssekretær Anne Rygh Pedersen (Ap) i Justisdepartementet tok opp i sitt innlegg. Hun er bekymret over at rekrutteringen går for sakte og i tillegg at flere politifolk med minoritetsbakgrunn har sluttet etter kort tid. Departementet vil nå prøve å finne ut av hvorfor det skjer, sa Pedersen som selv har politiutdanning og nå permisjon fra sin jobb i politiet.

Ny rapport i desember

Assisterende politidirektør Odd Berner Malme ga i sitt innlegg ros til arrangøren.

- Norge er mer oversiktlig enn England, men dere har samtidig mye erfaring som vi kan lære av, sa Malme som innrømmet at norsk politi kan bli flinkere med rekrutteringen.

Sju prosent av befolkningen i Norge har nå minoritetsbakgrunn, i Oslo over 30 prosent.

- Dette må også gjenspeiles i politiet, understreket Malme som avsluttet med følgende oppfordring til alle konferansedeltakerne med en annen etnisk bakgrunn enn norsk: Nå må vi slutte å snakke om hverandre og begynne å snakke til hverandre.

Konferansen ble til på initiativ fra Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) med støtte fra Justisdepartementet. Politidirektoratet (POD) ga innspill til innholdet. En ny rapport om det flerkulturelle perspektivet i politiet skal framlegges av POD 12. desember. Det fortalte Sara Abraham, som er psykolog og arbeider i POD. Hun deltok i en paneldiskusjon om hva Norge kan lære av England.