Læreplan i norsk

Intensjonen
Intensjonene i læreplanen er gode og ambisiøse: ”Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.” Men kanskje er ambisjonene for høye i forhold til hva det er mulig å rekke i løpet av 4+4+6 uketimer over tre år. Vi tror dette kan ramme noen viktige målsettinger i planen som at faget skal ”gi rom for opplevelse, læring, refleksjon og vurdering”, og det skal ”motivere til utvikling av lese- og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner”. Vi opplever at noen av kompetansemålene i læreplanen virker svært lite motiverende i forhold til lese- og skrivelyst.
Elever med norsk som andrespråk hadde tidligere egen læreplan og eksamen i tråd med den. Vi ser det som en bedre ordning enn den vi har nå.
Kompetansemålene
VG1
Kompetansemålene er mange og omfattende. Det nye tekstbegrepet gjør at målene for arbeidet med sammensatte tekster blir omfattende i VG1. Skal målene tas skikkelig på alvor, vil det kreve mye tid, og det vil kreve en langt sterkere etterutdanning/kursing av lærere enn det hittil har vært lagt opp til.
Målene innen språk og kultur er også omfattende, og hvis eleven skal kunne beherske alle målene her, vil nok det bli på et ganske overflatisk nivå.
VG2
Det er positivt at norskfaget i større grad åpner for å trekke inn et europeisk perspektiv, men kompetansemålene i VG2 skyter høyt over målet. Kravet om å ”lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt (vår utheving) og reflektere over språk og innhold”, virker drepende på motivasjon og leselyst hos svært mange elever. Det viktigste er vel at elevene får et forhold til kulturarven som ligger i disse tekstene – kravet om original språkdrakt hører hjemme i høyere utdanning.

Målene innen språk og kultur er også i VG2 for omfattende.  En skal både
”gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie” og
”drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere”.
Det sier seg selv at muligheten for å fordype seg i tekster blir liten når omfanget er så stort. Her må en se realitetene i forhold til at det er 4 uketimer i faget!
Målet om at eleven skal ”kunne vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer”, kan kuttes ut.

VG3

Også i VG3 er kompetansemålene for omfattende. Her skal elevene gjennomføre to større prosjekter, det skjønnlitterære program og fordypningsoppgaven. I tillegg skal de ”drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag” og ”gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag”. Dette er for ambisiøst, og mange har problemer med å skille mellom det moderne prosjekt og den modernistiske tradisjon. Her har særlig vektleggingen av den modernistiske tradisjon ført til at lærebøkene utelater mange sentrale tekster i norsk litteratur etter 1900, og det er færre tekster som motiverer til leselyst hos elevene. Vi bør i større grad holde oss til hovedstrømninger i nyere norsk litteratur.

Det er positivt at retorikken har kommet inn i faget, men kravene om å bruke begrep fra retorikken i ulike sjangere er kanskje for ambisiøst – for eksempel i forhold til litterære tekster som lyrikk. Det er elevenes tekstforståelse som er viktigst, og her er retorikken et nyttig hjelpemiddel uten at elevene trenger å beherske mange retoriske begrep.

Vurdering
Norskfaget er omfattende og elevene skal ha tre ulike karakterer alle tre år. Kravet til karakter både i bokmål og nynorsk gjør at det skriftlige må få en bred plass i undervisningen, vurderingen må i stor grad skje på bakgrunn av det elevene skriver på skolen. Det sier seg selv at tiden til å oppfylle alle de ulike kompetansemålene blir begrenset. La oss få en karakter i skriftlig norsk og en i muntlig, i alle fall i VG1 og VG2. Dette er ikke et angrep på sidemålet/nynorsken, det må komme klart fram av vurderingskriteriene at begge målformer skal danne grunnlag for karakteren i skriftlig norsk.
Sluttord
Norskfaget er et stort og viktig fag som får tillagt mange oppgaver. Det er et redskapsfag for andre fag og det er her kulturarven skal formidles, mener mange. Men ambisjonene kan bli for høye. Det viktigste er fremdeles å fremme leselyst- og glede, gode ferdigheter muntlig og skriftlig, og å gi eleven trygghet i forhold til egen kultur i møte med en verden i sterk endring. Vi ønsker en læreplan med kompetansemål for VG1 – 3 som i sterkere grad tar hensyn til den tid vi har til disposisjon og de elever vi møter.