Edvard, Malin og Aksel ser og kjenner på malerier barna har laget inspirert av Munch. Sammen med dem sitter pedagogisk leder Linda Orskaug, og i bakgrunnen står pedagogisk leder Marit Bø Johannessen. Foto: Jørgen Jelstad
Edvard, Malin og Aksel ser og kjenner på malerier barna har laget inspirert av Munch. Sammen med dem sitter pedagogisk leder Linda Orskaug, og i bakgrunnen står pedagogisk leder Marit Bø Johannessen. Foto: Jørgen Jelstad

I denne barnehagen har de fem år med Edvard Munch

Åsgårdstrand var en sentral del av kunstnerens liv og malerier. Det vet barna i Åsgårdstrand barnehage alt om.

Publisert

– Er det barberskum?

Fem år gamle Edvard kjenner på kunstverket på bordet foran seg som er inspirert av hans navnebror Edvard Munch. Hendene løper over den ruglete overflaten, pirker og drar litt.

– Oi, det ser ut som en havfruehale! utbryter Malin som sitter ved siden av.

Pedagogisk leder Marit Bø Johannessen lener seg over de to og smiler.

– Det er jo sola! Der er en solstråle, sier hun og lar fingrene løpe langs barnas egne tolkning av Munchs berømte solstråler.

I Munchs fotspor

Munch hadde sommerhus og atelier i Åsgårdstrand som ligger mellom Horten og Tønsberg i Vestfold. Det er her det ikoniske maleriet «Pikene på broen» ble malt, og en rekke andre Munch-malerier har sitt utspring i nærområdet.

­– Det er en stor del av nærmiljøet vårt. Vi går jo oppe i Munch hver dag, sier barnehagestyrer Anita Bjørnøy.

Anita Bjørnøy.
Anita Bjørnøy.

Hun mener det da er helt naturlig at Norges mest kjente kunstner blir en del av barnehagens identitet. De har i årevis brukt den lokale Munch-historien i det pedagogiske arbeidet med barna.

Hvert år, helt fra småbarnsavdelingen til de går ut av barnehagen, har barna prosjekter knyttet til Munch og den lokale historien. Om kunsten hans gjennom malerier, tekster og annet, men også historien om Munchs barndom og liv. Dette er forankret i årsplanen til barnehagen.

I Åsgårdstrand kan de også besøke Munchs hus, se på sengen han sov i og rommene han bodde i. Ikke minst kan barna ha utflukter til områdene hvor bildene er malt.

– Barna kjenner det igjen fra bildene når de kommer dit. Så sier de «neimen, det var her han sto og malte!». Det er veldig gøy, sier Marit Bø Johannessen.

Hun viser fram et foto av barna på broen, og maleriet som barna senere samarbeidet om å lage.

– Barna har så god fantasi, og da er det mye annet som også kan bli tema underveis i arbeidet. Så maleriene blir deres versjoner av Munch, ikke bare rene kopier, sier pedagogisk leder, Linda Orskaug.

Her er noen eksempler fra barnas arbeid:

Populært Skrik

Flere av Munchs kunstverk er melankolske og triste, men barnehagelærerne er ikke redd for å bruke også disse i arbeidet.

– Det er et godt utgangspunkt for å snakke om følelser. Hva som gjør at man blir lei seg og trist. Da trekker gjerne barna inn egne opplevelser, og det er en god ting at de kan få det ut på den måten, sier pedagogisk leder Ann-Iren Kaspersen.

Og ett maleri fanger ofte barnas interesse.

– Skrik, sier barnehagelærerne og nikker over bordet til hverandre.

– Det er et maleri med mye følelser, og så kan barna få skrike sammen som på maleriet. Det er selvsagt gøy. Vi har også brukt foto, hvor barna lager sine Skrik ut fra egne følelser, sier Kaspersen.

– I perioder hvor vi jobber mye med Skrik, kan selv de minste barna komme sånn i barnehagen, sier Orskaug og inntar den karakteristiske Skrik-posituren.

Linda Orskaug tar en Skrik til glede for Malin og Aksel.
Linda Orskaug tar en Skrik til glede for Malin og Aksel.

Hun forteller om foreldre som sier at de skjønner hva de har jobbet med i barnehagen, for rundt middagsbordet satt alle barna som små Skrik-kopier.

Barna blir også veldig fascinert av historien om Munchs barndom, hvor moren og en av søstrene døde.

– Jeg har måttet lese enkelte ting om og om igjen for barna. Blant annet fikk Munch lov til å tegne på gulvet med kullstifter, og barna synes det er så rart at han fikk lov til det, sier Johannessen.

Laget proff kunstutstilling

De bruker Munch bevisst i arbeidet med å formidle forskjellige kunstformer, og de lar barna få prøve seg fram.

– Formingsrommet er alltid åpent, og vi passer på å ha mange materialer stående framme så barna kan velge hva de vil jobbe med. Og det blir mye brukt, sier Orskaug.

Rundt om på offentlige kontorer og andre steder i Åsgårdstrand-området henger flere av barnas Munch-kunstverk. Ett år hadde de også en stor utstilling på kulturhuset.

– Da ble foreldrene servert høye glass med eplemost, mens barna sto og fortalte om maleriene. Vi laget det til et skikkelig kunstmuseum, med ordfører og det hele på plass. Det var spesielt, sier Bø Johannessen.

En egen ro

Men de er alle enige om at det er de små øyeblikkene med ungene som er det viktigste i arbeidet.

– Det er det mest verdifulle, sier Bjørnøy.

De tar seg god tid når barna samarbeider om å lage Munch-inspirerte kunstverk. Det kan gjøres over flere dager, hvor stadig nye ideer dukker opp underveis. En gang malte de på et stort laken som hang ute og også fikk bli preget av vær og vind.

– Det gir en egen ro å jobbe sånn, sier Bø Johannessen.

Etter fem år i Åsgårdstrand barnehage har barna hatt mange runder med Munch. Barnehagelærerne sier de ikke går lei, og at de også blir utfordret til å finne stadig nye måter å jobbe på med kunstneren.

– Og det er jo litt morsomt at ett av ordene de minste barna kan, er Munch, sier Orskaug.

– … eller Unch, som de sier.