Krl-faget trenger begrepsavklaringer
Det bør vekke uro når døpte barn som har hatt kristendomsundervisning i skolen i seks år, ikke vet eller tør å vedkjenne seg at de er kristne, skriver innsenderen av dette innlegget.
Målene for Krl-faget spenner fra det globale til det nasjonale, det lokale, det individuelle og personlige.
Vi vet at kriger, forfølgelser og konflikter med medfølgende menneskelige lidelser mange ganger er forårsaket av religiøse motsetninger. Det er derfor et viktig mål i krl å gi barna god kunnskap om andre religioner, slik at disse ikke forblir fremmede, men blir en naturlig del av mangfoldet i verden.
Kunnskaper om religioner, formidlet med respekt, vil kunne gi barn fra forskjellige kulturer og religioner selvrespekt og respekt for hverandre og minske frykten og usikkerheten i skolegården og i nærmiljøet.
Det enkelte barn skal i krl-faget møte noe gjenkjennbart fra sin egen barnelærdom i hjemmet. Når en elev, etter en leksjon om samene, rekker opp hånden og sier at han er same, er dette det sterkeste tegn på at læreren har lyktes i faget. Eller når en annen elev forteller at mamma er muslim etter en leksjon om islam. Denne typen trygge bekjennelser er ikke, og bør ikke være uvanlig for en lærer i barneskolen.
Likevel må denne skribent bekjenne at etter 25 år i norsk skole, har hun aldri en eneste gang opplevd at en elev har bekjent at han er kristen. I småskolen leveres riktignok bekjennelser av mange slag, men fra og med mellomtrinnet er det slutt. En del elever kan ha en bortimot fiendtlig holdning, ikke bare til kristendommen, men til krl i det hele tatt. Dette kan mang en lærer berette om.
Barn fra uttalt kristne hjem tvinges til å rope med hopen. De vet hva de risikerer om de røper avvik fra den dominerende gruppen. Mitt postulat er at disse barna utsettes for reell religiøs undertrykkelse.
En lærer forteller at han en høst overtok en syvendeklasse i krl. Etter å ha forsøkt etter beste evne å definere ordet kristen som en som er døpt, protesterte klassen og sa: "Vi er døpte, men vi er ikke kristne for det! Vi har ikke valgt det selv."
Nei, man har heller ikke valgt sitt navn, sitt kjønn, sin hudfarge, sine foreldre osv.. Man er simpelthen født inn i en sammenheng. Denne sammenhengen heter for vår del den kristne sivilisasjon. I skolen er vi pålagt å respektere foreldrenes dåpsløfte, som er et offentlig ja på spørsmålet: "Vil dere at barnet skal døpes i Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn og oppdras i den kristne forsakelse og tro?"
Historikk
Ifølge evangeliene bruker Jesus selv ikke ordet kristen, men betegnelsen disippel; som betyr læresvenn. Det vil si en som antar Jesus som sin læremester.
Læresvenn blir man, stadig ifølge evangeliene, idet man døpes i Faderens, Sønnens og Den Hellig Ånds navn.
Det var i Antiokia i Syria at disiplene for første gang ble kalt kristne ennå lenge før Det nye testamentet var skrevet ferdig. Langt ut på nittenhundretallet var det fremdeles vanlig å si at Norge var et kristent land. Betegnelsen er således gammel og velbrukt, men noe har i årenes løp skjedd med definisjonen.
Historien viser i store trekk at kristen religionsutøvelse gjennom hele middelalderen (Ca. 400 - Ca. 1300) var knyttet til institusjonene; til kirkene, klostrene og etter hvert til universitetene.
Med renessansen og reformasjonen flyttet religionsutøvelsen inn i hjemmene. Fra 1850 og utover kom det en sterk bevegelse som ville gjøre religionen til noe "indre" og sterkt personlig. Denne utviklingen ble forsterket av de store karismatiske bevegelsene som nådde Europa på 1900-tallet.
Enkelt kan det sies slik at når presten eller predikanten forkynte for vanlige folk at de måtte gjennomgå en indre sønderknuselse og et ytre brudd med det normale liv for å være kristen, svarte mange at da fikk det heller være det samme med hele kristendommen. Slik gikk det til at de mest ihuga kristne kom til å stå for den største avkristningen i vår historie.
Vanlige folk sluttet mer eller mindre å gå til kirken. I løpet av noen årtier var Den norske kirke forvandlet fra å være en hellig alminnelig kirke, til å bli en kirke for de personlig frelste.
Bildet er et annet nå: En betydelig andel kristne; av dem som kaller seg personlig frelste, er i dag organiserte i menigheter utenfor den evangelisk-lutherske kirke. Majoriteten av det norske folk velger fremdeles å tilhøre Den norske kirke, men er tilbakeholdne med å kalle seg kristne. Dette, mener jeg, skyldes mangelen på muligheten til å kalle seg kristen uten å bli forvekslet med de personlig frelste.
Tydeliggjøring gir trygghet
Begrepet kristen må forklares og tydeliggjøres i skolen slik at de døpte barna kan få en trygg religiøs identitet. Det må bli slutt med at de må si at de ikke er noe.
Å ha en religiøs identitet, vil gjøre det lettere å være religiøs kristen og vil gi barna reell religionsfrihet. Det vil også gjøre norske barn tryggere i møte med trygge barn tilhørende de andre religionene og i møte med de trygge barna fra humanetiske hjem. Med trygg mener jeg sikker på sin egen og sin families ståsted og identitet.
Det bør vekke uro når døpte barn som har hatt kristendomsundervisning i skolen i seks år, ikke vet eller tør å vedkjenne seg at de er kristne. Dette skyldes minst to ting: for dårlig religionsundervisning på lærerskolen og for dårlige lærebøker. Som et eksempel på det siste kan nevnes en leksjon i krl-boka for første klasse.
Den uttalte hensikt er å introdusere begrepet kristen. Ifølge teksten som skal leses for elevene, er en kristen en som alltid har Bibelen i skolesekken. Ytterst få døpte vil identifisere seg med denne fyren. Mens elevene forteller at de har vært i barnedåp, i konfirmasjon, at de går på dåpsskole osv, får de ingen støtte til sin religiøse identitetsbygging gjennom krl-boka. Heldigvis finnes det faglig trygge lærere som tar barna på alvor, noe ikke ethvert læreverk synes å gjøre.
Forkynnelse i krl skal ikke forekomme. Forkynnelse betyr formidling som har til hensikt å vinne tilhengere for egen religion Det individuelle mål i krl er tvert imot at en buddhist skal bli en bedre buddhist, en hindu skal bli en bedre hindu, en muslim skal bli en bedre muslim og en kristen en bedre kristen.
(Innlegget er noe forkortet)
