Krigsfange skeptisk til at ungdom besøker fangeleire
Albrecht Eika ble arrestert av tyskerne 1. mars 1943 etter å ha deltatt aktivt i motstandskampen, og han satt i tysk fangenskap til krigen var slutt. Han er ikke helt begeistret for at ungdom i dag reiser til de tyske krigsfangeleirene. Han mener inntrykk
Sammen med en del andre fanger ble han sendt til en såkalt utekommando for å bygge en bunker nær leiren Bad Saarow ved Fürstenwalde øst for Berlin.
- De SS-folkene som passet på oss, behandlet fangene anstendig. Etter krigen traff jeg en av dem igjen. Og da han døde i fjor, var vi seks tidligere norske fanger som sendte blomster til hans begravelse, forteller Eika.
Vært i tyske skoler
Da han var i Tyskland for å forberede en tur for veteraner, kom han i kontakt med lokalbefolkningen på stedet der han hadde arbeidet som fange. Ingen der visste særlig mye om den leiren som hadde vært der, for det er ingen spor igjen av den i dag. Eika oversatte til tysk deler av ei norsk bok som fortalte om oppholdet i leiren, og han ble invitert til å holde en tale i domkirken.
Han ble også bedt om å komme til en rekke skoler og et militærakademi for å fortelle sin historie. Det ble tatt et lokalt initiativ til å reise en minnestein, og Eika tok med en minneplate fra Norge.
Nynazistene sprøytet røde hakekors på steinen og rev ned platen. De lokale myndigheter bekostet en ny stein og ny innvielse. Den blesten denne udåden skapte, førte til at skoleelever fikk oppgaver i tilknytningen til det minnesteinen sto for.
- Jeg har aldri opplevd så interesserte elever som dem jeg møtte i tyske skoler, fortalte Eika, som også har vært i norske videregående skoler. Her har han hatt lydhøre tilhørere. Han mener at det inntrykk de unge sitter igjen med, lett blir overfladisk. Det er umulig for dem å fatte realitetene slik de var den gangen, selv om det vises mye grusomt på TV i dag.
Tilfeldigheter
Eika har tenkt mye på at mangt i livet er styrt av tilfeldigheter. Han gikk i klasse på gymnaset med en gutt der faren var nazist. Det var da naturlig at sønnen også ble nazist.
- Jeg har reflektert over at hvis vi hadde byttet far, ville det kanskje vært jeg som hadde vært frontkjemper og blitt sendt til Østfronten, slik min klassekamerat ble. Ut fra den erkjennelsen at det var jeg som var heldig, hjalp jeg denne gutten etter krigen slik at han kunne fullføre skolegangen, fortalte Eika.
Eika er medlem i rådet for Falstad-stiftelsen, som skal være et dokumentasjonssenter for grusomheter som skjedde under krigen. Et viktig mål er å skaffe informasjon som kan brukes i undervisningssammenheng i skolen. Lærerorganisasjonene var med blant initiativtakerne da stiftelsen ble etablert for noen få år siden.
