Krever mer av mannen

I den globale kampen for likestilling etterlyser den snart 80 år gamle islendingen mer støtte fra mennene

- Mennene er for redde, sa hun til Utdanning under en stor internasjonal konferanse på Den sorte diamanten (det danske nasjonalbiblioteket) i København. Utdannings utsendte fikk imidlertid et klapp på skuldra for tilsynelatende å ha skjønt at likestilling også gjelder for menn. Det forsto vi da vi leste hva Anushka Abeynayake sa til den danske gratisavisa Urban.

God grunn

- Kvinnene har oppnådd likestilling i forhold til den nasjonale lovgivning. Nå skal vi oppnå likeverd og like rettigheter for begge kjønn, sier hun. Abeynayake arbeider med likestillingsspørsmål for ILO og det danske utenriksdepartement.

Finnbogadóttir er enig i det og at likestilling handler om demokrati. På konferansen var hun en av hovedtalerne. Sammen med den nyutnevnte danske likestillingsministeren, Lykke Friis, satte hun søkelyset på politikk, kunst og kropp.

Finnbogadóttir sa at det særlig i Norden er god grunn til å feire 8. mars med de seire som kvinnene hadde vunnet. Sverige, Norge, Finland og Island topper lista over land i verden hvor likestillinga er kommet lengst. Danmark må derimot nøye seg med en 8. plass. Ifølge den danske gratisavisa Urbans temasida om 8. mars, plager det danskene at de må se seg slått av Fillipinene som ligger på 5. plass.

Må stå på videre

Finnbogadóttir mener likevel ikke at de nordiske landene har noen grunn til å hvile på laurbærene.

- Det er langt fram før alle verdens kvinner kan få leve et liv på linje med mannen. Det har med demokrati å gjøre, sa Finnbogadóttir som er den første demokratisk valgte kvinnelig president i verden. Hun hadde vervet fra 1980 til 1996. I dag er hun Unesco?ambabassadør for fremme av verdens små språkgrupper, kvinnerettigheter og utdanning. I tillegg er hun medlem av den etiske kommisjonen Comest i Unesco samt at hun er æresdoktor ved en rekke europeiske universiteter.

Jubileum

Københavnkonferansen ble arrangert fordi det var 100 år siden at kvinnenes internasjonale kampdag ble innstiftet. Da var likestilling i arbeidslivet og stemmerett for kvinner de viktigste kampsakene. Innføringa av 8. mars som kvinnenes kampdag fant sted på den andre sosialistiske internasjonale kvinnekongress nettopp i København, i det som den gang het Folkets hus.

Der deltok blant annet to av kvinnesakas fremste forkjempere, Rosa Luxemburg og Clara Zetkin. Danske Nina Bang deltok også på konferansen. Hun skulle siden bli verdens første kvinnelige statsråd.