– Hjemmeundervisning er tungt og deprimerende
– Som lærer liker jeg å stå i klasserommet og se og høre elevene mine. Dette som vi nå har, er ikke en tilværelse jeg liker, sier Jon Wettre.
– Jeg liker ikke å jobbe alene og ikke se elevene mine. Det er ikke for meg å sitte alene på et kontor, sier Wettre.
Dette skoleåret har han undervist i engelsk og historie på Greveskogen videregående skole i Tønsberg. Etter snart 37 år i klasserommet hadde han tenkt å lukke klasseromsdøra for godt nå til sommeren, men den siste litt tunge tiden har fått ham til å tenke.
– Jeg har jo lyst til å ta farvel ansikt til ansikt, med elevene og kollegaene mine. Det er ikke sikkert, men det er nesten så jeg vurderer ideen om å fortsette ett år til, for å kunne avslutte min karriere på normalt vis, sier Wettre.
Det å drive hjemmeundervisning er både deprimerende og tungt, synes Jon Wettre.
– Dette er ikke kjekt.
Uviss fremtid
Da det kom utsagn fra Utdanningsforbundet om at lærere i Norge kunne klare å holde hjemmeundervisning lenge ennå, ble Wettre irritert.
– Ja, det ble jeg. Mange lærere, inkludert meg selv, kan leve med denne situasjonen hvis vi må, men det forutsetter at vi er fornøyd med å gi elevene steiner for brød. Undervisningen er til for elevene, ikke for lærerne, og bare de sterkeste elevene vil få noe ut av dette. Verken barneskoleelever, ungdomsskoleelever, realfagselever eller yrkesfagelever kan leve med dette lenger nå. Skolene må komme i gang, naturligvis med alle mulige sikkerhetstiltak til stede.
Myndighetene har varslet at skolene gradvis skal åpne igjen fra den 27. april, først for de fire laveste trinnene på grunnskolen. Når alle elevene kan starte, er ikke bestemt.
– Elevene kan ikke stå i dette lenge. De eldste elevene har vel størst forutsetning for å innrette seg tiltak som å holde avstand og vaske hendene. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke de også kan få starte nå, sier læreren på videregående.
Han poengterer også at ikke alle barn har det så bra hjemme og at det for disse barna er veldig viktig å komme seg på skolen.
Karaktersetting
I løpet av hjemmeskoleperioden har Wettre gjennomført noen prøver.
– Hvis det ikke blir undervisning igjen i løpet av våren, hvordan ser du for deg at du skal sette karakterer?
– Det håper jeg at jeg slipper. Vi har lagt opp til heldagsprøver på skolen under oppsyn. Hvis disse skal tas digitalt, er det ikke sikkert jeg klarer å avdekke plagieringer. Fravær teller heller ikke nå. Noen av elevene sier at de glemmer å logge seg på, og det kan jo hende at de gjør, men det er ikke like enkelt å skulle sette karakterer nå, sier Wettre.
Han hadde i likhet med veldig mange av Norges lærere ikke drevet med undervisning på nett før han måtte logge seg på Teams for å ha sine første digitale timer for noen uker siden.
– Jeg kunne bare det grunnleggende som jeg trengte på data, så dette ble en bratt læringskurve for meg.
– Har du klart deg bra?
– Etter en sjokkopplæring fra en dyktig kollega kom jeg i gang. For det meste, men jeg har jo klart å gå ut av en time og ikke klart å gå inn igjen fordi jeg hadde satt opp feil tidspunkt på timen. Da måtte jeg sende en liten mail til elevene for å forklare at jeg hadde klart å stenge meg selv ute. De aller fleste timene går jo bra.
Den erfarne læreren savner aller mest det å kunne se elevene. Han har valgt å la eleven ha avslåtte kameraer på grunn av personvernet deres.
– Det synes jeg er veldig stusslig. Noen har lyd på, så jeg hører dem, men mange kommuniserer bare skriftlig og mange kommuniserer ikke i det hele tatt. Jeg håper vi kommer oss tilbake på skolen snart og klarer å få tatt igjen noe av det vi mister. Dette er ikke moro, en kan bli deprimert av dette, sier Jon Wettre.
