Politikere for en grønn fremtid, nasjonal handlekraft, ny læreplan, dyktige lærere og et bredt klimaengasjement, i befolkning og næringsliv, vil bidra til danning av klimarobuste elever, skriver Sigve Ladstein.
Politikere for en grønn fremtid, nasjonal handlekraft, ny læreplan, dyktige lærere og et bredt klimaengasjement, i befolkning og næringsliv, vil bidra til danning av klimarobuste elever, skriver Sigve Ladstein.

Vi trenger klimarobuste elever

Timetallet i naturfag og samfunnsfag må økes for at lærerne skal kunne gjennomføre god tverrfaglig klimaundervisning. Kanskje burde vi ha et fag som heter «bærekraftig liv».

Publisert

Det fins ingen planet B» og «Vi klarer det ikke alene» er paroler fra klimastreiker det siste året.

Tusenvis av elever har skolestreiket for klimaet og en bærekraftig fremtid. Inspirert av klimaaktivist Greta Thunberg flommer en klima- og miljøbølge over nasjoner, gjennom skoler, og dundrer mot elevene.

Dette er det største klimaengasjementet i nyere tid – kanskje noensinne? Engasjement, vilje og sinne får barn og unge til å kreve sterkere tiltak mot klimakrisen. Greta-bølgen strekker seg fra Sverige og Europa, krysser Atlanteren, flommer over det amerikanske kontinentet og knuser mot økonomieliten i Davos. Mobiliseringen er enorm og budskapet er sterkt: Nasjoner, statsledere, beslutningstakere og voksne må holde seg til Paris-avtalen og sørge for forpliktende utslippskutt. Nå! Før det er for sent.

Les også: Kven trur at Greta Thunberg ville lært meir på skulen enn på klimatoppmøtet?

Nylig har Kunnskapsdepartementet besluttet endelig utforming av ny læreplan for grunnskolen. Den skal sannsynligvis gjelde i perioden frem til 2030, som er tidsrommet hvor vi skal kutte klimagassutslippene med 40-50 prosent i forhold til 2010-nivå. Et kutt som er nødvendig for å unngå en global temperaturøkning over 1,5 til 2 grader (IPCC, 2018).

Hvilken klimaprofil har læreplanen fått, og i hvilken utstrekning er det skolens ansvar å bidra til opplæring av klimarobuste elever? Hvor langt skal lærerne strekke seg for å dyktiggjøre elevene til å meste en ny og krevende hverdag? Hvordan er det mulig å utdanne elevene til å kunne påvirke fremtiden til å bli mer bærekraftig?

Mobiliseringen er enorm og budskapet er sterkt: Nasjoner, statsledere, beslutningstakere og voksne må holde seg til Paris-avtalen og sørge for forpliktende utslippskutt. Nå!

Overordnet del av læreplanverket utdyper at skolen skal bidra til at elevene utvikler klima- og miljøbevissthet (Udir, 2017). Denne målsetningen er en viktig del av opplæringens verdigrunnlag. Elevene skal få et reflektert forhold til hvilke konsekvenser menneskenes levesett har for natur og klima, og undervisningen skal gi et grunnlag for at elevene tar aktivt forvalteransvar for natur og miljø.

I overordnet del legges det ikke skjul på at klimaendringene er en betydelig global trussel, hvor kunnskap, etikk og teknologi er avgjørende for å utvikle en bærekraftig fremtid for planter, dyr og mennesker (Udir, 2017).

Les også: Nordfjord folkehøgskule droppar flyreiser

Jeg synes det er verd å merke beskrivelsen av fremtidsansvaret elevene skal håndtere, og hvordan dette vektlegges i verdigrunnlaget.

Elevene skal dyktiggjøres for å leve i en annerledes fremtid. En fremtid som ser ut til å kunne bli svært utfordrende for større deler av kloden og brutal for mange mennesker (IPCC, 2018; MD, 2018). Norske elever rammes også, men trolig mindre direkte enn i andre land hvor klimaendringene får mer dramatiske konsekvenser.

Fremtiden krever etisk refleksjon, kunnskap og ferdigheter for at dagens elever skal ta ansvarlige valg i en presset situasjon. Det er en vanskelig oppgave som skolen og lærerne skal gjennomføre for å utdanne klimarobuste elever.

Jeg mener alvoret i saken må følges opp med prioriteringer som mer tid til læring om klima og fremtidig liv, og det må etableres tettere samarbeid med foreldrene. Regjeringen bør tillegge skolen større ansvar og muligheter for klimaopplæring og de voksne må støtte lærerne og følge opp med livsstilsendring også etter skoletid. Fremtidsperspektivet og føre-var prinsippet krever handling og upopulære tiltak, for å trygge livsgrunnlaget for planter, dyr og mennesker.

Les også: Debatt: Vi må regne med at klimaspørsmål kommer til å bli en del av alle politikkområder

Videre i overordnet del av læreplanen brukes det uttrykk som ansvarlige samfunnsborgere, gode valg i livet og forberede for fremtiden (Udir, 2017). Elevene skal dannes og utvikle egenskaper som setter dem i stand til å finne løsninger på klimautfordringene (MD, 2018).

Det er et svært krevende mål for opplæringen, som inviterer til samarbeid og kreativ tenking. Hvordan skal skolen greie å istandsette elevene til å håndtere en hverdag vi ikke kjenner? Omstilling til noe ukjent.

Det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling i ny læreplan får en sentral plass. Jeg mener naturfag, samfunnsfag og KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) bør være bærebjelker i dette tverrfaglige læringsarbeidet. Vi skal i det følgende se litt nærmere på hvordan det i nevnte læreplaner fokuseres på klima og miljø og hvordan de kan bidra til tverrfaglig klimaundervisning. Noen endringer fra læreplanutkastene som ble lagt ut til høring i mars 2019 til endelig fastsatte læreplaner fra Kunnskapsdepartementet, blir også kommentert.

Det er et tap å fjerne begrepet klimaendringar (ane) fra den ferdige læreplanen.

En slanket læreplan i samfunnsfag (Udir, 2019a), sammenlignet med høringsutkastet fra Utdanningsdirektoratet (Udir, 2019b), har fremdeles klima, miljø og bærekraftig utvikling i fokus. Likevel, kutt og endring av kompetansemål har svekket tematikken i den ferdige læreplanen, særlig i kompetansemål etter 4. og 10. trinn (Udir, 2019a). Det er et tap å fjerne begrepet klimaendringar (ane) fra den ferdige læreplanen.

Klimaendringene er en avgjørende brikke for kunnskap om bærekraftig utvikling, og elevene må være godt kjent med årsaker til og konsekvensene av klimaendringene.

Etter siste endring i Kunnskapsdepartementet står samfunnsfag igjen med kun ett kompetansemål der det eksplisitt fokuseres på klima. Dette er lagt etter 2. trinn (Udir, 2019a). Kompetansemålet er til gjengjeld interessant, ambisiøst og gir utgangspunkt for aktuell og spennende undervisning. Kompetanse om bærekraftig utvikling er blitt tydelig løftet frem i den nye læreplanen for samfunnsfag (Udir, 2019a). Det er som forventet og det er gledelig å merke at handlingsperspektivet blir vektlagt. Elevene skal bevisstgjøres på at deres valg er viktig for elevenes liv og deres fremtid.

Les også: Debatt: Hvor mye utredning trenger vi for å vite at vi må kutte antall flyreiser innad i organisasjonen?

I naturfagets bidrag til Bærekraftig utvikling skal elevene, som før, få gode kunnskaper om sammenhenger i naturen og forstå hvordan mennesker påvirker naturen (Udir, 2019c).

I samfunnsfag skal elevene øke sin forståelse om sammenhengen mellom de sosiale, økonomiske og miljømessige sidene ved bærekraft (Udir, 2019a) og reflektere over konsekvenser av våre handlinger. Vedtatt læreplan i samfunnsfag har fått et kjerneelement med overskriften Bærekraftige samfunn, der det fokuseres på mange sider ved bærekraft som elevene skal lære.

I undervisningen er det også viktig å understreke at det er oss voksne som er ansvarlige for negativ påvirkning på klima.

Samlet gir trykket på bærekraftig utvikling i ny læreplan for samfunnsfag en klar forventning om økt tidsbruk og betydelig læring om tematikken hos elevene. Det er kunnskap de trenger for å leve og skape sin egen fremtid i 2050. Elevene skal videre få innsikt i at naturfaglig og teknologisk kompetanse er nødvendig for å utvikle løsninger for å begrense klimakrisen (Udir, 2019c).

I seg selv er dette et interessant og alvorlig utsagn, for det bekrefter at vi har klimautfordringer som vi ikke kan avverge, men forhåpentlig dempe. Klimautfordringene skal elevene dyktiggjøres til å forstå og hanskes med. Men i undervisningen er det også viktig å understreke at det er oss voksne som er ansvarlige for negativ påvirkning på klima.

Elevene skal ikke oppleve skyldfølelse for et uføre de ufrivillig er kommet i. Klimaskam og klimaangst hos elever er ikke ønskelig, men i konkret, tydelig og realorientert undervisning tror jeg det kan være vanskelig fullt ut å unngå. Det er ikke angst eller skam vi dør av, men mangel på mat, beskyttelse og helsehjelp. Elevene trenger tett oppfølging av foreldre og lærere til å forstå og bearbeide vonde følelser. Det er livsmestring.

Les også: Debatt: Stadig flere unge sliter med klimaangst

Siden klimaendringene er en av de største utfordringene verdenssamfunnet må håndtere, er det underlig at naturfag ikke har større eksplisitt søkelys på klimakrisen. Utenom det tverrfaglige temaet er det ikke før på ungdomsskolen at drivhuseffekten, klimaendringene og forbruk av fossile brensler er kompetansemål (Udir, 2019c).

Utenom det tverrfaglige temaet er det ikke før på ungdomsskolen at drivhuseffekten, klimaendringene og forbruk av fossile brensler er kompetansemål.

Tematikken burde vært mye mer utfyllende behandlet i naturfag gjennom hele grunnskolen. Hvorfor er ikke den utømmelige CO2-problematikken, klimatrusler og konkrete klimatiltak kompetansemål i naturfag tidligere i opplæringsløpet?

Sammen med KRLE (Udir, 2019d) løfter naturfaget frem viktigheten av etiske refleksjoner for å kunne ta ansvarlige valg knyttet til jorden sin fremtid. Elevenes moralske kompass må peke rett vei for å være i stand til å forvalte naturen på en bærekraftig måte.

Jeg synes i så måte at de unges natur- og miljøengasjement er svært oppløftende. Greta Thunberg inspirerer elever til innsats for fremtiden. Hennes stillferdige og tydelige protest har stimulert barns og unges krav om en bærekraftig fremtid. Greta får internasjonal oppmerksomhet. Kùn Donald Trump og andre klimafornektere synes å ignorere hennes budskap. Greta-bølgen gir motivasjon for klimalæring i skolen. Det vurderer jeg som en super stimulans for klimaundervisning i skolen. Rett og slett en motivasjonsbølge som gir medvind for lærerne i grunnskolen. Måtte bølgen vare og lærerne utnytte den godt.

Les også: - På en død planet er det ingen jobber

Et fornyet Kunnskapsløft skal gi kompetanse om klimaendringer og sette søkelys på at elevers valg og menneskers levemåte er knyttet til jordens tilstand og alles fremtid. Men, en klimaoffensiv læreplan er ikke garanti for miljøvennlige holdninger og kompetanse som trengs hos barn og unge.

Lærerens undervisning og hva elevene faktisk lærer kan avvike fra læreplanen. Lærerne må ha solid klimakompetanse og prioritere tematikken høyere blant andre tema de skal formidle. Noe må det bli mindre av, og det er ikke enkelt å beslutte hva det skal være.

Siden tverrfagligheten skal økes i norsk grunnskole må lærerne få mer tid til å samarbeide om planlegging og gjennomføring av undervisning i bærekraftig utvikling. Det vil neppe skje uten at skoleeiere og rektorer setter av tilstrekkelig tid til forpliktende samarbeid mellom lærere i naturfag, samfunnsfag og KRLE.

Lærerne må ha solid klimakompetanse og prioritere tematikken høyere blant andre tema de skal formidle.

Jeg mener rammevilkårene må styrkes for at lærerne skal kunne gjennomføre god tverrfaglig klimaundervisning. Timetallet i naturfag og samfunnsfag må økes. Ja, kanskje vi burde ha et eget fag som heter bærekraftig liv? Bevilgende myndigheter må på banen. Stortingsvalget høsten 2019 gir håp om at det vil skje. Et styrket MDG og SV bør gladelig støtte beslutninger om at lærerne skal få mer tid til å planlegge og gjennomføre fremtidsrettet klimaundervisning.

Politikere for en grønn fremtid, nasjonal handlekraft, ny læreplan, dyktige lærere og et bredt klimaengasjement, i befolkning og næringsliv, vil bidra til danning av klimarobuste elever. Et sterkt fornyet og utvidet søkelys på bærekraftighet i grunnskolen, sammen med andre gjennomgripende endringer i samfunnet, kan bidra til bærekraftige liv for dagens barn.

Uten vilje og handlekraft tapes verdifull tid. Igjen.

Referanser:

Masson-Delmotte, V., P. Zhai, H.-O. Pörtner, D. Roberts, J. Skea, P.R. Shukla, A. Pirani, W. Moufouma-Okia, C. Péan, R. idcock, S. Connors, J.B.R. Matthews, Y. Chen, X. Zhou, M.I. Gomis, E. Lonnoy, T. Maycock, M. Tignor, and T. Waterfield (red.) (2018): Global Warming of 1.5°C. An IPCC Special Report on the Impacts of Global Warming of 1.5°C above Pre-industrial Levels and Related Global Greenhouse Gas Emission Pathways, in the Context of Strengthening the Global Response to the Threat of Climate Change, Sustainable Development, and Efforts to Eradicate Poverty.

Miljødirektoratet (MD) (2018): Faktaark: Virkninger av 1.5°C global oppvarming, Trondheim.

Utdanningsdirektoratet (Udir) (2017): Overordnet del av læreplanverket. Lastet ned fra www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/overordnet-del/ 13.09.2019.

Utdanningsdirektoratet (Udir) (2019a.): Læreplan i samfunnsfag. Fra www.udir.no/lk20/saf01-04 25.11.2019.

Utdanningsdirektoratet (Udir) (2019b): Høringsutkast i samfunnsfag. Fra hoering.udir.no/Hoering/v2/357?notatId=749 09.09.2019.

Utdanningsdirektoratet (Udir) (2019c): Læreplan i naturfag. Fra www.udir.no/lk20/nat01-04 11.02.2020.

Utdanningsdirektoratet (Udir) (2019d): Læreplan i KRLE. Fra www.udir.no/lk20/rle01-03 11.02.20