Jobber mye, men underviser og tjener mindre

Education at a Glance (EAG) er en årlig publikasjon
fra OECD med indikatorer på utdanningsområdet
fra landene i OECD og en del andre land.

Positive sider

Rapporten slår nemlig fast at norske lærere som har vært i jobben i 15 år tjener mindre enn gjennomsnittet i OECD. Unntaket er nyutdannede. De tjener nemlig mer enn sine ferske kolleger i OECD.

– Det er viktig å se disse tallene i en større sammenheng. I norsk sammenheng underviser lærerne få timer sammenliknet med andre land. Men man må ikke trekke det fram isolert uten å se det i sammenheng med det totale årstimeverket, sier Harald Skulberg, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet til Utdanning.

Rapporten viser at norske lærere i en komparativ sammenheng har få undervisningstimer, men på den andre side viser den at norske lærere har en høy tilstedeværelsesplikt, og at totalarbeidstiden på årsbasis er noe høyere enn gjennomsnittet i OECD.

Skulberg minner om at politikere ofte tar noen indikatorer i en slik undersøkelse og bruker dem rått.

– OECD sier at man må vurdere dette i en kontekst. Det er det ikke ofte politikerne gjør, sier han.

Skulberg sier at det riktignok kommer an på hvilke indikatorer man bruker.

– Dette med lærerlønninger bekrefter bildet man har hatt noen år, at begynnerlønna er over snittet, men at lærerne etter 15 år ligger det betydelig under OECD-nivået, sier han.

Men det er også positive sider ved rapporten.

Rapporten er slik at 2/3 av indikatorene er faste mens 1/3 er nye. Det nye i år ble kjent i juni gjennom TALIS men er nytt i EAG-sammenheng, og i så måte ikke oppsiktsvekkende.

– Det helt nye er dette som går på ”sosial outcome”, altså ikke-økonomiske effekter av utdanning, altså helsemessige effekter, politiske interesser og mellommenneskelig tillit. Det er interessant, sier Skulberg.

Rapporten viser at det er 10 prosent flere som rapporter at de er ved god helse som har høyere utdanning i forhold til dem som kun har videregående opplæring.

– Hvorfor er dette viktig?

– Utdanning har en del ikke-økonomiske effekter som er viktige for samfunnet. Utdanning er enda viktigere enn man hadde trodd, og at man bør forske mer på effektene av utdanning, sier han.

Rapporten viser også at Norge er blant de landene i OECD der effekten av høyere utdanning på politisk interesse er sterkest.

Gevinst ved utdanning ut over grunnskolen

Rapporten viser at elever som gjennomfører videregående opplæring er bedre beskyttet mot arbeidsledighet og får høyere arbeidsinntekt enn elever som avslutter utdanningen etter grunnskolen.

– Tallene fra ”Education at a Glance 2009” viser at utdanning ut over grunnskolen gir stor gevinst både for den enkelte og for fellesskapet. Det viser hvor viktig det er å sørge for at flere fullfører videregående opplæring. Dette vil være et hovedmål framover. Skal vi lykkes med arbeidslinja, må vi lykkes bedre med utdanningslinja, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

Det er også viktig å merke seg at i høyere utdanning har studentutviklingen i Norge stagnert i forhold til land det er naturlig å sammenligne seg med. Andelen av et årskull som begynner i høyere utdanning har gått ned. Kandidatproduksjonen har holdt seg stabil siden 2004.

Skulberg gjør dessuten oppmerksom på følgende:

– En enkel sammenlikning av norske læreres undervisningsplikt i forhold til andre lands lærere er alene ikke noe tilstrekkelig mål for hvor attraktivt læreryrket er i Norge sammenliknet med andre land. Arbeidstiden til lærere vil ikke minst være avhengig av hvilke arbeidsoppgaver som lærere har, hvilke forventninger som stilles til læreryrket samt hvilket system for faglig støtte som finnes.