- Jenter med ADHD diagnostiseres for sent
Den svenske barnepsykiateren Svenny Kopp mener at jenter som lider av ADHD, får diagnosen tre til fire år senere enn gutter. Årsaken er at jenter ikke er så bråkete som gutter.
Kopp foreleste om dette på en konferanse arrangert av Regionssenteret for barn og unges psykiske helse i Tromsø (RBUP), skriver Avisa Nordlys.
- Gutter og jenter har de samme symptomene på ADHD - manglende oppmerksomhet, dårlig impulskontroll og hyperaktivitet - men dette får ikke så sterke utslag hos jenter. Fordi guttene er mer utagerende enn jentene, får guttene diagnosen når de er sju - åtte år. Jentene får den tre - fire år senere, sa Kopp.
Fordi jenter som lider av ADHD, får diagnosen så sent, har de rukket å utvikle andre problemer, som angst og depresjon. Det er også slått fast at i hjemmet har jenter med ADHD samme utagerende atferd som gutter, men utenfor hjemmet er de roligere enn guttene. Derfor har foreldre til jenter med ADHD vanskeligere for å få hjelp.
Høyt aktivitetnivå kan være en ressurs
Ansvarlig for konferansen, stipendiat ved RBUP Kåre S. Olafsen, sier til avisa at det er noen som mener at de egenskaper som ADHD-barn har, kan være nyttige i arbeidslivet senere i livet, for eksempel det å raskt å kunne skifte fokus uten å bli stresset og det å ha et høyt aktivitetsnivå.
Et annet tema som er aktuelt i forbindelse med ADHD-barn er ifølge Olafsen, om det er klokest å satse på medikamentell behandling eller behandling uten bruk av medisiner.
Generelt sen diagnostisering
En fersk rapport om kartlegging, diagnostisering og behandling av barn og ungdom med ADHD utarbeidet av Sintef Helse slår fast at i Norge får om lag 2,5 prosent av barn og unge diagnosen ADHD.
Rapporten, som i kortform kan leses på www.sintef.no, slår fast at det er en underdiagnostisering, prosenttallet ligger antagelig på fem. Det er stor enighet om at terskelen for bruk av diagnosen i forhold til jenter er for høy.
Sintef Helse har funnet at forholdet mellom gutter og jenter med ADHD er 4,3 til 1. 77 prosent av pasientene gis medikamentell behandling.
Det tar i gjennomsnitt fire år fra problemet blir identifisert av foreldrene til tjenesteapparatet får stilt diagnose. Rundt sytti prosent av foreldrene forteller det er vanskelig å forklare problemet for tjenesteytere, og over åtti prosent av dem har opplevd at de har måttet gjenta problemet når de har møtt nye aktører og instanser.
En stor andel av foreldrene mener det er et udekket behov for hjelpe- og støttetiltak som omfatter hele familien, og de ønsker også et bedre tilrettelagt skoletilbud.
