Jakten på ungdommens skole
Gjennom de siste tre skoleårene har en klasse sammen med et lærerteam ved Huseby skole i Trondheim drevet "jakt" på ungdommens skole, og i går hadde skolen invitert til presentasjon av jaktresultatet, som nå foreligger i bokform.
Boka er et teamarbeid av de lærerne som har stått bak "Jakten på ungdommens skole", som også er boktittelen, og høgskolelektor Carl F. Dons. Den siste har redigert boka, som er utgitt av Universitetsforlaget.
Demonstrasjonsskolen Huseby har 12 klasser, der ca. en firedel av elevene har minoritetsspråklig bakgrunn.
- De erfaringer vi har gjort i forsøket vårt, synes vi er verdt å fortelle om. Arbeidet vårt har vært tuftet på egen pedagogisk plattform, og vi mener vi har stilt noen viktige spørsmål. Vi tror vi er på sporet av noe, sier Lars Petter Eggesbø, som har vært en av lærerne i prosjektet. Denne høsten er teamet i gang med en ny åttendeklasse der en på nytt vil følge opplegget som er beskrevet i boka.
Grundig verktøyopplæring
Skolen legger stor vekt på motivasjon og opplæring i å bruke film og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) som hjelpemidler. I korte trekk dreier prosjektet på Huseby skole seg om første året i ungdomsskolen å lære elevene å bruke ulike verktøy til bearbeiding av faglig stoff - videofilm, foto, PowerPoint-presentasjoner.
De to siste skoleårene brukes disse verktøyene aktivt. Undervisningen er prosjektorientert, og resultatene av arbeidene skal vises for andre. Dette er ut fra den erkjennelse at når man skal presentere et faglig tema for andre, må man kunne det godt selv, og man må beherske ulike formidlingsformer.
Ett av høydepunktene i 9. klasse var en flere dagers tur med Hurtigruta der elevene hadde ulike oppgaver. Ja, de kalte det ikke tur, men sa derimot at klasserommet var flyttet til Hurtigruta. Erfaringene fra denne turen finner vi beskrevet i boka.
- Noen har lyst til å fortsette
To av elevene som har vært gjennom de tre forsøksårene, forteller at de har møtt elever som gjerne ville fortsette enda et år på Huseby skole!
- Vi lærte praktiske ting på skolen, vi lærte å planlegge og samarbeide. Dette er noe vi virkelig trenger framover. Istedenfor å skrive resultatet av arbeidet vårt på papir, presenterte vi det på andre måter, sier Marte Bruset Lunde og Kristin Sande.
Carl F. Dons hevder at sett i lys av at formidling av fagstoff til andre innebærer et krav om at man kan stoffet godt selv, er denne læringsprosessen snudd opp-ned i dagen skole.
- I en læringssituasjon er det viktig for eleven i rekkefølge å bli sett, bekreftet og så bli korrigert. I dagens skole starter man ofte i andre enden, med korreksjonene først, det gir avkrefting, og til slutt blir eleven usynlig. Jeg vil også erstatte begrepet 'læring' med 'jakt på' og 'reise til', sier Dons.
Det endelige svaret ikke funnet
- Jeg tror ikke at man gjennom dette prosjektet har funnet svaret på hva ungdomsskolen skal være. Man må alltid være på vei. Den digitale revolusjonen og markedssamfunnet gjennomsyrer de unge allerede før de begynner på skolen. Derfor må pedagogikken aldri stivne, sier Gunn Imsen, professor i pedagogikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.
Hun mener at boka i sin gode fortellende form noen steder er på kanten til det forføreriske. Samtidig stiller den en del spørsmål som er en utfordring til skrivebordspedagogene, der hun selv hører hjemme. Imsen bemerker også at det i boka skrives lite om L97, ja, nærmest ser læreplanen ut til å være i veien.
- Jeg tror imidlertid at Huseby skole godt kunne greidd seg uten læreplan. For enten forandrer skolen seg innenfra, eller å forandrer den seg ikke, sier Imsen, og presenterer dilemmaet: Vil en ha en skole som er best på de sentrale prøvene, eller vil en ha en skole som er sterk på andre kvaliteter?
Engasjement viktig
- Å få ungdom til å bli engasjert og til å samarbeide er noe av det viktigste man kan drive med. Elevene må få høre at de er gode i noe, da vokser de. De gylne øyeblikk i skolen opplever elevene sammen med en lærer som kan sin pedagogikk, der de arbeider praktisk i et sosialt miljø.
Det er for mange ungdommer som mistrives i skolen fordi det kommuniseres på for få frekvenser. Vi som politikere må legge rammene slik at det blir mulig for lærerne å gjøre jobben lokalt. Ungdomsskolen må ikke bli en treårig parentes i ungdommenes liv, er Halvorsens engasjerte kommentar til boka.
