Ingen begeistrede aviskommentarer

Utdanning.ws har gått gjennom riks- og regionaviser for å se hva avisene skriver om statsbudsjettet. Vi fant ingen begeistrede kommentarer. De fleste vektlegger arbeidsmarkedspolitikken og dragkampen om bruken av oljepenger for å løse velferdsstatens oppg

Få kommenterer utdanningspolitikken og ingen tror på regjeringsskifte som følge av budsjettet.
 
Dagsavisen har "Budsjett som øker ledigheten" som tittelen på sin side 2-kommentar i dag. Lederen på side 3 følger opp med "Grått, trist og tragisk". Det tragiske er mangelen på tiltak mot arbeidsløsheten. Dagsavisen utfordrer Arbeiderpartiet til å forhandle fram et statsbudsjett som er bedre enn Bondeviks i forhold til de arbeidsløse.
 
På reportasjeplass har avisen en kommentar om skole av Utdanningsforbundets nestleder Per Aahlin: - De sa de ville satse på skole, men har lagt fram et budsjett som innebærer det motsatte.
 
- Det blir færre lærerstillinger, flere elever per lærer, og mindre spesial- og støtteundervisning, sier Aahlin til avisen.
 
Aftenposten skriver at barnehagene blir billigere, det blir mer til frukt og grønt i skolen, mens det blir dyrere å være utenlandsstudent.
Avisa har tro på budsjettforlik. Forsiktigvis antydes det at et stort forbruk av oljepenger og en høy og økende arbeidsløshet er et problem. Det finnes likevel ikke noe alternativt styringsdyktig flertall, og "ingenting tyder på at Arbeiderpartiet ønsker å overta regjeringsansvaret".
 
På annen kommentarplass skriver økonomiredaktør Ola Storeng at "finansminister Per-Kristian Foss bruker oljepenger så velferdsstaten kan vokse videre i sitt gamle spor. Gruer Høyre seg til den dagen det må føres høyrepolitikk?"
 
Dagbladet skriver på lederplass at det bør være lett for Arbeiderpartiet å motstå fristelsen til å samarbeide med regjeringen etter et budsjettopplegg som forutsetter bruk av mye oljepenger. Avisen ser det som mer sannsynlig at regjeringen finner en budsjettpartner i Fremskrittspartiet.
 
Dagbladet går ellers langt i å antyde at regjeringen spekulerer i arbeidsløsheten i sitt økonomiske opplegg ettersom "budsjettopplegget ikke inneholder en klar vilje til satsing på å redusere arbeidsledigheten".
 
På reportasjeplass skriver avisen om at stipend blir lån: Studenter som ikke klarer eksamen, må betale tilbake til staten, ifølge budsjettforslaget fra Kristin Clemet og Utdannings- og forskningsdepartementet.
 
Dagens Næringsliv skriver om statsbudsjettet på lederplass i dag at de politiske partiene er enige om at hovedproblemet er arbeidsløsheten. Uenigheten oppstår når det gjelder hvordan dette problemet skal løses, og derfor sitter ikke Kjell Magne Bondevik "løsere i statsministerstolen enn han gjorde dagen før" budsjettet ble framlagt.
 
Bruk av oljepenger, slik Fremskrittspartiet vil og som regjeringspartiene nå også ser ut til å ville, vil gi folk flest høyere boligrente, og da "blir det vanskelig å være petroleumspopulist".
 
Et annet spørsmål er om Arbeiderpartiet tør å foreslå økte skatter og avgifter, "et politisk grep som bidro til høstens valgtap i Oslo", som avisen skriver.
 
Den som feller regjeringen, må påta seg å skaffe en ny, og den oppgaven har trolig ingen lyst til å påta seg.
 
Klassekampen skriver at budsjettet har "en illeluktende sosial profil". Avisen mener at budsjettet vil bidra til å fordype krisen i kommuneøkonomien, og den slutter seg til LO-leder Gerd-Liv Valla i hennes reaksjoner mot dårligere permitteringsregler og svekket stillingsvern i arbeidslivet.
 
Samfunnsøkonom Roar Eilertsen i forskningssenteret De Facto sier til avisen at "regjeringen kveler kommuneøkonomien som en del av et større ideologisk prosjekt for å overføre kommunale tjenester til markedet".
 
Større egenandeler for funksjonshemmede og kronisk syke blir kommentert slik av Jarl Ovesen, assisterende generalsekretær for Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon: - Blir dette vedtatt, vil det gå på helsa løs for mange.
 
Nationen mener at "dette budsjettet er så pregløst at opposisjonen lett kan prege det. Hvis de vil".
Avisen skriver at økte bevilgninger til kommunene er som en dråpe i havet, og at budsjettet skjemmes av en rekke usosial grep som blir "svært tunge å bære for (Kristelig Folkeparti)."
 
Ellers fastslås det at maten blir dyrere og at det blir dyrere å være syk.
Valgerd Svarstad Hauglands Kirke- og kulturdepartement utnevnes til budsjettvinner. Nationen er meget forsiktig med å spekulere i eventuell regjeringskrise som følge av budsjettet.
 
Adresseavisen i Trondheim skriver om en "venneløs regjering" etter framleggingen av statsbudsjettet onsdag. Lederen tror imidlertid lite på noe regjeringsskifte.
 
De største forargelsespunktene på reportasjeplass er at regjeringen vil automatisere Ørland Radio, noe som fryktes å gå ut over båtfolkets sikkerhet. Videre påpekes det at veimyndighetene vil mangle 288 millioner kroner for å følge opp planlagte veiprosjekter i Sør-Trøndelag.
 
På den annen side loves det 250 millioner kroner til Høgskolen i Nord-Trøndelag, og det fastslås at Olavsfestdagene og diverse kulturinstitusjoner er blant det som kalles vinnerne.
Nordlys i Tromsø skriver "Hurtigruten budsjettvinner". Det dreier seg om 18 millioner kroner mer i økte statlige overføringer i 2004.
Avisen orienterer også litt om budsjettets betydning for høyere utdanning:
 
Universitetet i Tromsø får midler til 17 nye stipendiatstillinger, mens høgskolene i Harstad og Tromsø kan få én ny hver
 
Verdens Gang skriver på lederplass om rekordbruk av oljepenger. På reportasjeplass fastslås det at barnehageløftene innfris og at budsjettet ikke gir renteøkning. Også VG er opptatt av arbeidsløsheten.
 
I lederen heter det ellers at selv om det brukes mange oljekroner, spres de så bredt utover at det blir vanskelig å finne noen politisk retning.
 
Vårt Lands leder er "Kirkebudsjettet får godkjent av kirkelederne." Avisa slår ellers fast at "barna er årets budsjettvinnere".
Selv om Vårt land kaller budsjettforslaget "temmelig profilløst", er lederen i hovedsak positivt innstilt, og avisen skriver at "alle partiene i regjeringen har klokkertro på at dette skal sette ny fart i norsk økonomi".
 
Det medgis at landets ordførere neppe vil juble. Selv om kommunene får mer, går det meste til å dekke opp "det dyre barnehageforliket".