- Hvor man kommer fra skal bety mindre for resultatene

Forskning viser at barns sosioøkonomiske bakgrunn er viktig for hvordan det går med dem i utdanningssystemet. I forbindelse med budsjettet for 2014 presenterte Oslo kommune i dag en strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole. Prislapp: 50 millioner kroner over fire år.

Pengene fordeles på følgende tiltak:

• 25 millioner til et intensivert språkprogram for elever på 1.-4. trinn med svake norskspråklige ferdigheter.
• 15 millioner til styrking av ledelsesutdanning i barnehagen.
• 7 millioner til utvikling av språkkartleggingsverktøy for 3-åringer.
• 3 millioner til innkjøp av språkstimuleringsmateriell i barnehagene.

- Vil utjevne sosiale forskjeller

- Vi ser at norsk skole i altfor liten grad klarer å utjevne sosiale forskjeller. Blant annet er det overraskende at andelen unge som tar høyere utdanning enn sine foreldre er lavere i Norge enn i mange sammenlignbare land i Europa. Vi ønsker med disse tiltakene å utjevne sosiale forskjeller gjennom utdanningsløpet i Oslo i enda større grad enn det vi klarer nå, sier byråd for kultur og utdanning i Oslo kommune, Torger Ødegaard.

Samtidig sier han at Oslo er bedre på sosial mobilitet enn landssnittet allerede i dag

- Men det må vi også være, for vi har de største sosiale forskjellene, sier han.

- Snakk med lærerne

Terje Vilno, leder av Utdanningsforbundet i Oslo, mener det er et stort problem at strategien for sosial mobilitet er utarbeidet uten at lærere og ledere i skoler og barnehager har vært involvert.

- Ingen har snakket med lærerne og lederne i arbeidet med dette, så det er et skrivebordprosjekt gjort fra rådhuset. Det betyr selvsagt ikke at alle tiltakene nødvendigvis er dårlige, men når det er knapphet på ressurser, skulle vi ønske at man satte seg ned og lyttet til lærere og ledere for å finne ut hvordan vi skal få til ting bedre, sier Vilno.

Han sier imidlertid at strategien har gode intensjoner og gir en ganske god beskrivelse av utfordringene i Oslos skoler og barnehager.

- Vi er positive til det som går på økt støtte og kompetanse i skole og barnehage. Men vi ser også at det er mye større satsing på kompetanse i skolen enn det er på barnehagelærere. Det betyr at byrådet undervurderer betydningen av kompetanse i barnehagen. Vi ser at mange av de utfordringene som skisseres i meldingen bunner i mangel på nok kompetanse i barnehagene, sier Vilno.

- Norsk er nøkkelen

Den største bevilgningen på 25 millioner kroner er foreslått til et intensivert språkprogram. Det vil settes i gang på et utvalg skoler, og det vil bestå av grupper på 6-10 elever. Tilbudet skal gis i bolker på 6 og 12 uker.

- Vi må først gjennomføre et forsøk ved et visst antall skoler for å se hvordan det fungerer. Sannsynligvis er det snakk om 12-14 skoler i første omgang, sier Torger Ødegaard og fortsetter:

- Det å lære norsk er nøkkelen til å tilegne seg kunnskap innenfor alle andre områder. Hver fjerde elev som startet i Oslo-skolen i fjor måtte ha særskilt norskopplæring til tross for at flertallet av dem hadde gått i barnehage. Vi vil at alle som går i våre barnehager skal kunne begynne på skolen uten å måtte ha behov for særskilt norskopplæring, sier Ødegaard.

Kommunen vil også ta initiativ til endringer i Barnehageloven slik at det blir mulig å sette tydelige mål for hva barn skal lære i barnehagen. I barnehagene ønsker de også «økt systematisering av individdata» og å innføre et kvalitetsvurderingssystem for Oslobarnehagen.

- Hva skal dere måle som kvalitet?

- Det er et problem for sektoren at man ikke har avklart hva som kjennetegner god kvalitet i barnehagen. Vi begynner nå med å sette ett konkret mål i Oslo, og det er at alle barn i barnehagene i Oslo skal lære norsk, sier Ødegaard.

Mer kartlegging

I strategien er det en rekke andre tiltak som ramses opp, uten at det er spesifisert midler til dem. Blant annet ønsker kommunen å analysere resultatene i Oslo-skolen gjennom et verktøy som skal måle skolens bidrag til elevenes læring ved å korrigere for elevenes sosioøkonomiske bakgrunn.

- Vi ønsker å se på hva som kjennetegner de skolene som, uavhengig av elevenes sosioøkonomisk bakgrunn, klarer å tilføre elevene mest i form av læring. En skole kan ha elever som ikke presterer helt på topp karaktermessig, men hvor vi allikevel ser at skolen tilfører elevene langt mer læring enn en skole med elever med sterkere sosioøkonomisk bakgrunn og høyere karakterer, sier Ødegaard.

- Noen vil frykte at en del av tiltakene innebærer enda mer kartlegging og skjemaer for lærerne. Kan du love at det ikke gjør det?

- Det kan jeg love, sier Ødegaard.

- Hvor henter dere de 50 millionene fra?

- Det er friske midler vi bevilger over budsjettet, og det er en prioritering fordi vi ønsker å satse på utdanning. Hver fjerde krone i Oslo kommune går nå til barnehage, skole og utdanning, sier Ødegaard.

- Men må det ikke kuttes i noe annet for å bevilge 50 millioner til en nysatsing?

- Nei, vi må ikke kutte andre steder. Dette er friske midler, sier Ødegaard.

Bekymret for budsjettkutt

Terje Vilno i Utdanningsforbundet sier de er bekymret for at det er foreslått kutt på rundt 30 millioner kroner på skoleområdet i budsjettforslaget fra Oslo kommune.

- Det kuttes i budsjettene, så det er en definisjonssak om de 50 millionene de ønsker å bruke på strategi for sosial mobilitet er en omfordeling eller friske midler, sier Vilno.

Han er skeptisk til det foreslåtte kvalitetsvurderingssystemet for barnehagen.

- Når Ødegaard sier at barnehagesektoren ikke har definert hva kvalitet er, skjønner ikke jeg hva han snakker om. Det er flere formuleringer i blant annet rammeplanen som sier noe om hva kvalitet i barnehagen er. Det Ødegaard ønsker seg, er noe han kan måle, og det ser ikke vi behovet for, sier Vilno.

Han mener også utviklingen i Oslo-skolen ikke er det glansbildet byrådet ønsker å vise frem.

- Vi har sett en positiv utvikling for elevene på nasjonale prøver. Men når det kommer til eksamensresultater, grunnskolepoeng og fullføring i videregående skole, står det ganske stille. Det er på tide at byråden stikker fingeren i jorda og tar en samtale med lærere og ledere om hvorfor byrådets strategier ikke gir de ønskede effektene, sier Vilno.

- Vanlig prosedyre

I en e-post til Utdanning svarer byråd Torger Ødegaard på kritikken fra Utdanningsforbundet Oslo om manglende involvering av lærere og ledere:

- Utdanningsforbundet ble gjort kjent med denne strategien i forkant på møte i Utdanningsetatens Medbestemmelsesutvalg. Etter at saken er behandlet av bystyret, vil Utdanningsetaten og bydelene på ordinær måte få oppdrag om å følge opp bystyrets vedtak. Og vanlig prosedyre for medbestemmelse vil naturligvis bli fulgt når tiltakene i strategien skal implementeres, skriver Ødegaard.