Hvilken skriveskrift bør 1. klassingene lære?

Den spontane barneskriften med store bokstaver tok brått slutt da løkkebokstavene ble presentert. Som mor tenkte jeg at det var en overgang, men nei, spontanskrivingen tok nesten slutt, skriver innsenderen.

Som mor til to gutter i 1. og 2. klasse i grunnskolen har jeg undret meg over at de lærer å skrive løkkeskrift fra 1. klasse av.

Som foreldre har vi hele tiden oppmuntret barna fra de presenterte oss de første kantete store bokstavene til å fortsette å skrive disse. Det har de hatt stor glede av, og de har vært stolte når de har gjenkjent sine navnebokstaver i aviser, reklameskilt etc.. Stor var overraskelsen da eldstemann startet i 1. klasse og skulle skrive store og små løkkebokstaver. Å få skriveflyt med løkkeskriftbokstaver og samtidig være venstrehendt er strevsomt.

Den spontane barneskriften med store bokstaver tok brått slutt da løkkebokstavene ble presentert. Som mor tenkte jeg at det var en overgang, men nei, spontanskrivingen tok nesten slutt. Den har innimellom litt oppblomstring i form av blokkbokstaver når han ser fotballkamp på tv. Da skriver han ned fotballnavn. Jeg ymtet frempå om fotballnavn kunne skrives med løkkeskrift, men nei det kunne de ikke!

Yngstemann startet for snart en måned siden på skolen, og i en alder av fem år og åtte måneder (når man er født på slutten av året er man akkurat så gammel ved skolestart) øver han nå inn sin første bokstav i løkkeskrift. Det synes han ikke noe om, og det kommer til uttrykk ved at han sier at han vil lære flere av de bokstavene han kan (store bokstaver).

Som mor opplever jeg at den anerkjennelse vi som foreldre har gitt barna våre når de har skrevet blokkbokstaver (store bokstaver) i et par år før skolestart ikke blir fulgt opp av skolen. Barna møter en skriftform (løkkeskrift) som kun er synlig der. Mine barns stolthet over den barnestavingen de gjorde før skolestart er det lite igjen av. Skolen gjør for øvrig en utmerket innsats i forhold til ulike typer språkleker (lytte, rime etc) som skal sikre at barna lærer bokstavenes ulike lyder.

Løkkeskriften blir skriveskriften og de trykte bokstavene blir leseskriften. Blir ikke det litt mye å sortere og huske på vei mot lese- og skrivekunstens gleder ?

Men hvilken skrifttype er egentlig best når man er fem-seks år gammel?
Er ”de gode gamle blokkbokstavene” og trykkskrift utdatert ?
Det må da være noe forskning av nyere dato, både nevrologisk og pedagogisk, som kan si noe om hva som egentlig er best?