Hva skal vi med kommunikasjon og kultur?

Jeg ble skuffet på grunn av artikkelens framstilling av dette faget og språkfag generelt. For å gi et lite innblikk i faget kommunikasjon og kultur (NB! ikke kultur og kommunikasjon) følger her noen sitat fra læreplanens formål med faget:

”Kommunikasjon er grunnleggende i all kontakt mellom mennesker, både innenfor kulturelle fellesskap og mellom mennesker med ulik bakgrunn. Norge er et flerkulturelt samfunn som omfatter både norsk og samisk kultur og minoritetskultur. […] Programfaget kommunikasjon og kultur skal gi innsikt i kulturmøter både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. […] Kunnskap om kommunikasjon på tvers av og innenfor ulike kulturer skal gi den enkelte økt forståelse og respekt for sine medmennesker.”

Slik jeg ser det, er dette per i dag et av de mest aktuelle fagene som er i skolen, jf. den siste tidens debatt rundt rasisme og diverse innlegg i Aftenposten knyttet til Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssens utgivelse av heftet ”Et inkluderende språk. Veiledning til bruk av ord og uttrykk på innvandringsområdet”. Kanskje både samfunnet vårt og Bjarne Håkon Hanssen nettopp hadde hatt bruk for noen elever med kunnskap i kommunikasjon, kultur og språk?

I Utdannings artikkel uttaler Einar Hennum ved Drammen vgs. at læreplanen i dette faget er ”svært kort og diffus”. Det stemmer delvis, men det ville vært atskillig bedre å si at den krever god utdanning i fagområder som spenner fra sosialantropologi til lingvistikk for å forstå den fullt ut. At få elever har valgt faget, er kanskje ikke så rart. Lærere i faget fikk seint informasjon om faget, og Utdanningsdirektoratets konferanse om fagets innhold i vår kom lenge etter at i alle fall vår skole hadde informert elevene om fagvalg.

Det gjør ikke saken bedre når Utdanningsdirektoratet på samme konferanse uttalte at det ikke så det som sin oppgave at det skulle være en lærebok i faget. All takk går her til Levanger vgs. for arbeidet med en digital lærebok.

Faget kommunikasjon og kultur vil ikke redde verken språkprogrammet eller verden. Mitt ønske som lærer er at faget kan utgjøre den lille forskjellen som gjør at mine elever ser verden med litt andre øyne, og at de synes det er spennende, viktig og interessant å studere språk.

Som nyutdannet lærer ser jeg fremdeles muligheter i skolen, men om ikke de som styrer og bestemmer våkner opp snart, ser jeg for meg følgende skrekkscenario: Djupedal fortsetter som utdanningsminister, og Utdanningsdirektoratet styrer språkfagene i graven med programstyring av fagvalg, ufordelaktig fordeling av tilleggspoeng for språkinteresserte og ansvarsfraskrivelse i forhold til lærebøker.