– Høyre feiltolker Pisa

Ifølge debattantene bruker Høyre-politikere Pisa-resultatene for å forklare dårlige lese- og skriveferdigheter blant norske elever, men tar seg ikke bryet å undersøke hva Pisa egentlig måler.

En gruppe forskere fra Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS), Institutt for lingvistikk og nordiske studier og Institutt for spesialpedagogikk, som i et faglig fellesskap kaller seg ”Kunnskap i skolen (KiS)”, hadde tatt initiativ til debattmøtet som hadde den retoriske tittelen, ”Kan bare 80 % av norske elever lese og skrive?”. Temaet samlet et smekkfullt lokale på Universietsbiblioteket i morgentimene i dag.

Bakgrunnen var at Erna Solberg (H) ofte har sagt at 1 av 5 elever går ut fra grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Høyre underbygger dette argumentet ved å henvise til Pisa-resultatene, nasjonale prøver og til en NifuStep-rapport.  Men dette er ikke holdbart, ifølge forskerne.

Høyre-politiker Kristin Vinje fra Oslo bystyre og statssekretær Lisbeth Rugtvedt (SV) var også blant innlederne.

Måler ikke lesekompetanse

Som første innleder presiserte forsker Astrid Roe fra ILS at Pisa måler femtenåringers ferdigheter i matematikk, lesing og naturfag. Roe som har ledet den norske lesedelen av Pisa-undersøkelsen, sa at det som måles blant annet er elevenes lesekompetanse, altså elevenes evne til å finne fram til informasjon, tolke og reflektere.

– Pisa deler elevene inn i 5 kompetansenivåer. Elever som presterer på nivå 1 eller dårligere, vil med stor sannsynlighet støte på problemer i videre utdanning og senere i livet. I 2000 viste det seg at 17 prosent av de norske elevene havnet på nivå 1 eller lavere. Dette ble av noen tolket til 1 av 5. I 2006 økte prosentandelen fra 17 til 22. I dette tallet ligger nesten 30 prosent av guttene. Det er dette vi er bekymret for, sa Roe som mente dette kan ha sammenheng med frafallet i videregående opplæring.

– Når det gjelder de nasjonale prøvene, sier de ingenting om hva elevene kan når de går ut av skolen, for de måler elevenes kunnskaper i 8. klasse.

Jeg har også sett at NifuSteps undersøkelse blir brukt som argument for å hevde at 1 av 5 ikke kan lese og skrive. Men heller ikke den undersøkelsen underbygger en slik påstand, konkluderte Roe.

– Ikke målt internasjonalt

Professor Kjell Lars Berge ved Institutt for lingvistikk og nordiske studier sa at det er ingen internasjonale studier som måler elevers skriveferdighet.

– I 1998 – 2001 gjennomførte vi i Norge en stor skriveundersøkelse i norsk hovedmål. Resultatet viste at vi nærmet oss de samme tallene som for lesing. Om lag 13 prosent vurderes av lærerne som dårlige skrivere, det vil si at de presterer til karakteren 2.  Forskere har sett på hva elevene skriver. De er ikke funksjonelle analfabeter. De er i stand til å ytre seg. De har mulighet for å utvikle seg som skrivere. Selv elever som oppleves i klasserommet som uengasjerte, er i stand til å ytre seg.

Berge pekte på at det var store forskjeller på gutter og jenters skriveferdigheter.

– Av jentene er 5 prosent dårlige skrivere, av guttene 20 prosent.  Den samme tendensen er det over hele verden. Det viktige er hva vi har gjort med dette, sa Berge som viste til at skriving er blitt en sentral del i alle fag. Det er aksept for å ha nasjonale utvalgsprøver i skriving.  Senter for skriveforskning er etablert ved Universitetet i Sør-Trøndelag.

Han minnet om at disse tiltakene var det tverrpolitisk enighet om, men pekte også på de uløste oppgavene:

– Utfordringen er guttene. Vi står foran en stor utfordring med å få lærere med på å utvikle kompetansemål for skriving.  Det er ekstremt lavt bedømmelsesnivå blant norsk- sensorer. Det betyr at det er lite enighet om karakterene. De har ikke felles standarder, derfor må det en dugnad til for å styrke vurderingskompetansen.

Han mente det måtte forskes på dette og på hvordan ny innsikt kan omsettes til praktiske undervisningsopplegg.

– Forskning må synliggjøres for lærere til bruk i klasserommet. Hvis vi ikke får det til, vil ikke denne reformen få noen konsekvenser, sa Berge.

– En utfordring å bruke resultatene

Professor Sol Lyster fra Institutt for spesialpedagogikk pekte på at etterslepet i forhold til de internasjonale prøvene gjaldt langt flere enn dyslektikerne. Hun var særlig opptatt av hvordan dysleksi kan forebygges.

– Hvor stor del av befolkningen som har dysleksi, avhenger av definisjonen. En regner at 3 – 5 prosent av befolkningen er dyslektikere, altså en liten del av de 20 prosentene som er dårlige lesere. Flere gutter enn jenter er dyslektikere. Det er enighet om at dysleksi er språkrelatert.

– Vi vet at vi langt på vei kan gjøre noe med dette, og at det kan forebygges. Det vil være til stor hjelp for de som er i risikosonen. Den store utfordringen er å få denne kunnskapen ut i klasserommet. Lyster pekte også på at lærerutdanningen fremdeles trenger å kvalitetssikres.

– Kartleggingsprøver er viktig, men den store utfordringen er hvordan tolke resultatene og bruke resultatene fra prøvene etterpå. Denne kunnskapen må i mye større grad ut til skolene, sa Lyster.

Bedre, ikke flere lærere

Direktør Kristin Vinje ved Simula School of Research og bystyrerepresentant for Høyre i Oslo, sa det var bekymringsfullt når 1 av 5 går ut av skolen uten å kunne lese skikkelig. Hun mente det var viktig å få en mest mulig lik beskrivelse og en felles forståelse av hva som er feil.

– Høyre sier at det viktigste er å styrke lærerne. Det viktigste er ikke nødvendigvis antall lærere, men deres kompetanse. Vi ønsker strengere krav for å komme inn på lærerutdanningen som bør bli en 5-årig masterutdanning. Regjeringen har satset på lærere, men det har ikke blitt særlig mange flere. Det har blitt flere assistenter, men det er ikke det vi trenger, men flere faglig kompetente lærere.

– Det er positivt når sosialistene nå snakker mer om kunnskap i skolen enn de noen gang har gjort. Men ikke alt er like stødig: De har hatt en tradisjon for å ville ha en skole fri for ytre press, men å fjerne eksamen og karakterer bidrar ikke til en bedre skole. Det har kommet en rekke innrømmelser fra SV-politikere. Det er positivt, sa Vinje som skrøt av Oslo-skolens gode resultater.

– Oslo-skolen har best resultater i de nasjonale prøvene til tross for at de har den mest krevende elevflokken. Hvorfor? Det skyldes systematisk dokumentasjon og kartlegging samt åpenhet om resultatene, ikke for å rangere, men for å diskutere. Vi har tett oppfølging av hver enkelt elev og høyt læringstrykk. Denne politikken har ført til sosial mobilitet, mens den norske skolen har reprodusert sosiale forskjeller. Vi klarer derimot å gi alle barn de samme muligheter i større grad enn ellers i landet. Dette er det viktigste verdigrunnlaget for vekst i samfunnet da må vi jobbe systematisk og tydelig med kunnskap i skolen, sa Vinje.

Oppfordrer til edruelig tallbehandling

Statssekretær Lisbeth Rugtvedt svarte høyrerepresentanten:

– Du var inne på at vi har tatt selvkritikk. Vi har kanskje ikke vært tydelige nok på at målet er kunnskap og kompetanse, men det er vi nå. Men Høyre kan også ta selvkritikk. Det var kanskje ikke helt lurt av Høyre å gå imot retten til videregående opplæring, og kanskje kjørte dere for hardt på med de nasjonale prøvene.

– Siv Jensen sier at elevferdighetene har gått ned under denne regjeringen. Det kan vi ikke vite. Den siste Pisa-undersøkelsen var fra 2006. I den politiske debatten brukes dette. Jeg skal ikke underslå at det er mange elever som sliter, men la oss bruke tallene med edruelighet. Vi må prøve å være handlingsrelaterte. Neste Pisa er i 2009. Da vil vi sitte med fasiten om vi har klart å snu trenden, noe vi per i dag ikke kan si noe om.

Rugtvedt viste til en rekke tiltak som den rødgrønne regjeringen har fått til eller videreført:

Nye læreplaner, lese- og skriveopplæring fra 1. trinn, en ny lærerutdanning spisset mot trinn og fag, nye kompetansekrav på ungdomstrinnet og videreføring av den store etter- og videreutdanningen for lærere.

– I tillegg har vi har gjort mye for å forbedre vurderingsarbeidet. Vi har utarbeidet nye veiledninger for læreplaner i fag. Vi har stilt krav til kommunene om å rapportere om kvalitet til de folkevalgte. Vi har vedtatt at det skal være en rektorutdanning. Vi har kvalitet i leseopplæringen, timetallsvekst og satser systematisk på å lette overgangen fra barnehage til skole, sa Rugtvedt.

– Det som teller, er hva elevene kan

Også professor Svein Lie som har ledet hele Pisa-undersøkelsen i Norge, hadde ordet. Han pekte på at det viktigste ved Pisa er at nivåene er grundig beskrevet.

– I Pisa-undersøkelsen står det grundig hva elevene på ulike nivå kan. Tallene i seg selv sier ikke noe om det.  Dette er også beskrevet i nasjonale prøver. Gjør mer ut av det, oppfordret han.

Lie fikk støtte av Roe som gjorde oppmerksom på at det er utarbeidet ganske mye veiledende materiale som sier noe om hva elevene på ulike nivåer mestrer, hva de kan trene seg på og hvilken forståelse de har.

– Når jeg snakker med lærere, vet de ikke om dette, enda det ligger på Utdanningsdirektoratets hjemmeside. Det er noe galt med kommunikasjonen. Nedgangen i leseferdigheter fra 2000 til 2006 er litt stygg, men vi har grunn til å håpe at trenden er snudd, for det er satt inn tiltak. Men ting tar tid. Vi kan ikke forvente at det skjer raske endringer. Vi må være tålmodige, sa Roe.

Nestleder i Utdanningsforbundet, Per Aahlin sa fra tilhørerplass at han forstod at politikerne må spissformulere. Han mente imidlertid at elevenes lese- og skriveferdigheter i dette tilfellet ikke egnet seg for spissformuleringer. Han var derfor glad for initiativet fra forskermiljøet om å nyansere debatten om temaet.

Oppfordrer til lagspill

Aahlin minnet om at det er bred enighet om Kunnskapsløftet, grunnleggende ferdigheter, nasjonale prøver og kartleggingsprøver.

– Men det hjelper ikke med Kunnskapsløftet hvis læreren ikke får tid og kompetanse. Hovedutfordringen er dialog om hvordan komme videre med de grunnleggende problemene. Skal vi lykkes, må politikerne spille på lag med lærerne og skolelederne, sa Aahlin.