Usikker framtid for opplæringskontor

Med Hjort Guttu er det nå tre gjørtlere her i landet. Han avla svenneprøven i gjørtler-faget ved et verksted i Sverige, en lærebedrift som ble formidlet av Kulturringen i Akershus. Utdanningen har tatt tre år. Tidligere har han har studert arkeologi og gått på folkekunstakademiet i Rauland.

En gjørtler lager gjenstander i messing, bronse, tinn eller sink. Metallet støpes i en blanding av sand og vann. Det tas først et avtrykk av gjenstanden som man ønsker å lage slik at man får en form som man senere kan støpe i. Som svenneprøve lagde Hjort Guttu en kopi av en lysestake fra 1400-tallet. Hjort Guttu har også bidratt i arbeidet med å utarbeide krav til sluttkompetanse i læreplan for gjørtlerfaget i Kunnskapsløftet.

Store kutt
Akershus fylkeskommune er den eneste som gir tilskudd til et opplæringskontor som lønner lærlingene. Inntil 2002 mottok Kulturringen årlig 1,9 millioner kroner. Trang fylkesøkonomi er årsaken til at tilskuddet i 2004 og 2005 ble redusert med 550.000 kroner.

- Kuttene har satt Kulturringens eksistens i fare og rammer dobbelt hardt. Kontorets drift finansieres via det statlige tilskuddet som følger hver lærling. Reduseres antall lærlinger, går tilskuddet fra staten tilsvarende ned, forklarer daglig leder i Kulturringen, Marit Sørlie.

- Fylkespolitikerne har garantert at tilskuddet opprettholdes i 2006, men etter den tid vet vi ikke hva som skjer. Vi vet ikke hva den nye regjeringen vil gjøre og vi vet ikke hva skolereformen vil bety. Vi vet heller ikke hvordan det går med finansieringen av Kulturringen når fylkene blir regionalisert, sier Sørlie.
Kuttene er merkbare og kontoret spiser allerede av reservemidlene.

- Vi må redusere lønna til lærlinger som tilsettes fra 2005. Det beklager vi, for vi mener at vi skal tilby lærlingene lønn, ikke bare lommepenger.
Kulturringen har i dag bare 1,1 stilling.

- Mange puslespill
- Med dagens rammer er 20 lærlinger det maksimale av hva kontoret kan håndtere, sier Sørlie.

Siden 1990 har Kulturringen hjulpet 75 lærlinger fram til svennebrev. Kontoret samarbeider med bedrifter både her i landet og i utlandet. Noen tar hele læretiden i bedrift, andre har gått på de riktige kursene i videregående skole og får kortere læretid. 
- Det er mye kultur knyttet til disse fagene, derfor samarbeider vi også med museene, sier Sørlie.

Hun forteller at en kurvmaker nylig er ferdig med svenneprøven sin. Kurvmakeren har gått i lære i Danmark og har hatt sine fagansvarlige der, men tar svenneprøve ved et verksted i Kongsvinger. Prøvenemnda består av en svensk og en dansk kurvmaker. Tre salmakere har fått opplæring i England, den siste avsluttet i 2003.

- Svært mange av lærefagene er rene puslespill for å sikre at opplæringsplanen blir dekket og lærlingene er så kompetente at de kan klare å stå alene med sitt fag og drifte sin egen bedrift etter svenneprøve, sier Sørlie.