- Snusfornuftig med minstekrav til lærerutdanningen

I løpet av de siste dagene har vi dels fått en debatt om hvor realistisk det er å fremskaffe 6500 nye lærere i løpet av kommende stortingsperiode (NRK P2), og dels fått vite at hver sjette lærer utsettes for trusler eller vold fra elevene (TV 2). Hvis det siste er riktig, kan det bli vanskelig å få til det første, skriver Jordell, som til daglig arbeider ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo.

- Alle parter bør besinne seg på følgende: Vi kan importere nesten alle typer akademisk arbeidskraft, men ikke lærere til barnetrinnet. De må beherske et relativt flytende norsk; for tiden må de også ha kompetanse i KRL-faget. Leger og tannleger og ingeniører og fremmedspråklærere og mye annet kan vi importere.

Det er for tiden forbausende høy ledighet blant lærere, men det er nok et midlertidig fenomen, nemlig en følge av at kommunene sparer. Der er grenser for hvor mye de kan spare, og straks blir vel Aslaug Haga kommunalminister. De lange trendene er to: jevnlig nedgang i søkningen til lærerutdanning, og stor forventet avgang fra yrket om få år.

Da blir spørsmålet i første omgang hvordan norske jenter kan bringes til å velge læreryrket. (Vi må nok starte der, siden guttene i utgangspunktet har andre prioriteringer.) Ett tiltak kan være å tone ned ønskeligheten av at jenter skal velge `utradisjonelt`. I et likestillingsperspektiv er det bra, men det er også bra å få brukbar lærerdekning.

Jeg synes det var snusfornuftig å stille minstekrav til opptak på lærerutdanningen. Men resultatet synes å være at bare lærerutdanninger på steder med godt kafé-tilbud makter å fylle sine studieplasser. Derfor: dersom dette tiltaket medfører enda færre lærere, må man forberede seg på at ledige stillinger, særlig i utkanter og i Nord-Norge, må fylles av personer uten lærerutdanning.

Siden dette neppe er akseptabelt, må man enten reversere opptakspolitikken og igjen åpne lærerutdanningen for alle, eller sette inn særlige incentiver for å tiltrekke seg nok jenter som tilfredsstiller opptakskravene. Ettersom lærerlønnene nylig er hevet, og kommunene (selv under Aslaug Haga) vel ikke kan forventes å yte mer på det området på noen år, kunne staten bidra, ved å avskrive læreres studielån med f.eks. 5 % pr. år man jobbet i skolen, slik at lærerutdanningen ble gratis. (Slike tiltak har vært drøftet for naturfaglærere, og har vært benyttet i Nord-Norge.) Kanskje ordningen kunne oppfattes som en form for stridstillegg, for en gruppe som utsettes for trusler. Og hvis andre yrkesgrupper hisser seg opp, bør de minnes om at de kan importeres, skriver professor Karl Øyvind Jordell.