Ryssdalutvalget er uenige om forholdet til Grunnloven

- Forholdet til Grunnloven kommer til å bli et debatt-tema i den videre debatten om hvordan høyskoler og universiteter skal styres, ga utvalgets sekretær, Lars Vasbotten, uttrykk for på UHOs konferanse om høyere utdanning i går.

Han trakk fram at Anders Ryssdal mener at Utdannings- og forskningsdepartementets økonomiske ansvar ikke kan avskjæres av en lov. Grunnloven gir Stortinget suveren makt til økonomisk styring gjennom statsbudsjettet, mener han.
 
- Ryssdal har både rett og ikke rett. Det er riktig at Grunnloven er overordnet andre lover og at Stortinget har suveren myndighet til å styre gjennom statsbudsjettet. Likevel finnes det på flere områder lover som bryter med denne suverene myndigheten, sa professor i offentlig rett, Henning Jakhelln, til Utdanning.ws.
 
Mindretallet i Ryssdal-utvalget har foreslått at høgskoler og universiteter fortsatt skal være forvaltningsorganer, men med større frihet på det økonomiske området. Ryssdal mener dette ikke kan vedtas i en lov som omhandler et forvaltningsorgan. Han mener at man unngår det problematiske forholdet til Grunnloven ved omgjøring til selveiende stiftelse.
 
Flertallet i Ryssdalutvalget legger til grunn at departementets ansvar og myndighet overfor forvaltningsorganer etter Grunnloven ikke kan avskjæres i lov. Mindretallet mener at begrepsvalg ikke kan ha betydning for tolkning av Grunnloven. Det er tolkningen av paragrafene 3 og 19 i Grunnloven utvalget er uenige om.
 
Juristene er heller ikke enige når det gjelder forholdet til Grunnloven. Professor Jan Fridtjof Bernt ved Universistetet i Bergen støtter mindretallet i Ryssdalutvlaget.