- Må forske mer på hva mediene betyr for læring

Da Drotner sist uke talte på et seminar som det Utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo arrangerte i tilknytning til pedagogikkprofessor Svein Østeruds bok "Utdanning for informasjonssamfunnet. Den tredje vei", brukte hun begrepet "media literacy", som ingen i forsamlingen hadde noe godt norsk begrep for. Den danske professoren valgte å bruke media literacy om evnen til å tolke kulturens tegn.
 
- Media literacy kan i den ene enden være evnen til å lese en bruksanvisning, og i den andre enden en grunnleggende kompetanse om en vil overleve i det 21. århundret, sa professoren og listet opp en rekke begrunnelser på hvorfor media literacy er viktig:
 
Tolkning av tegn er avgjørende for å kunne fungere kulturelt, sosialt, politisk og økonomisk i et komplekst semiotisk samfunn - semiotikk er læren om tegn og deres betydning. Den nylige avsluttete danske valgkampen viser hvilken betydning det har å kunne tolke det som foregår i mediene.
 
Stadig flere "tegnsystemer" artikuleres via mediene. Medier og ikt veves tettere sammen, det som kalles mediekonvergens. De unges kompetanse på dette feltet må derfor utvikles. Medie- og ikt-kompetanse er av avgjørende betydning for å fungere demokratisk.
 
Utfordringene
Etter Drotners mening er media literacy avgjørende for læring. Ikt er definert som et nøytralt verktøy, men at ikt gjør noe med den som sitter for skjermen, har hittil ikke vært viet mye oppmerksomhet.
 
Media literacy er en del av allmenndannelsen og den må inngå i utviklingen av den enkeltes kompetanse. Det må også utvikles kriterier for evaluering av kunnskapen, også av de ferdigheter som er ut over de rent konkret tekniske.
 
Som en ytterligere begrunnelse for å satse på media literacy i utdanningen, refererte Drotner til FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989 (ratifisert av Norge 8. januar 1991).
 
I Artikkel 13 står følgende:
"Barnet skal ha rett til ytringsfrihet; denne rett skal omfatte frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer av ethvert slag uten hensyn til grenser, enten det skjer muntlig, skriftlig eller på trykk, i kunstnerisk form eller gjennom en hvilken som helst uttrykksmåte barnet måtte velge."
 
Framhevet Østeruds bok
I foredraget sitt roste Drotner boken til Østerud.
- Den prøver å kombinere tre viktige områder som forskerne er opptatt av: Samfunnsforming, læring/læringstyper og den ikt -kompetanse en har bruk for, sa Drotner, og berømmet Østerud for at han blander teori og empirisk forskning på en utmerket måte.
 
- Ofte glemmer man at ny teknologi er sprunget ut av gammel teknologi, derfor er det viktig å ha et historisk perspektiv, og det har denne boka.
 
Drotner kretset mye om begrepet literacy, et engelsk ord det ikke er noen god norsk eller dansk oversettelse av. Vanligvis menes med literacy skrive- og leseferdigheter. Østerud utvider definisjonen: Literacy er et sett av sosiale praksiser der skriftteknologien inngår sammen med det symbolsystemet den formidler.
 
Drotner framhevet at Østeruds bok yter et norsk bidrag til den internasjonale diskusjonen om media literacy. I England ble det for tre år siden opprettet et statlig organ som skal omfatte all offentlig kommunikasjon - det skal bidra til å utvikle media literacy. Dette har fått stor oppmerksomhet, og det skal settes i gang forskning og offentlige høringer om media literacy. Mediesosiologi er blitt svært sentralt.
 
Den danske professoren er ansatt ved Institut for Litteratur, Kultur og Medier ved Syddansk Universitet i Odense. Hun er også professor II ved Pedagogisk forskningsinstitutt.