Kvalitetsreformen best for studentene

Kvalitetsreformen i høyere utdanning ble vedtatt i 2001. Den ble for fullt innført fra høsten 2003. Første delrapport fra evalueringen av kvalitetsreformen vil foreligge om kort tid. Førsteamanuensis Svein Michelsen ved Rokkansenteret i Bergen presenterte funnene fra intervjuene med de fagansatte ved seks læresteder på kontaktkonferansen med Kunnskapsdepartementet sist uke.

– Svarene viser at kvalitetsreformen har ført til en tidsklemme for de ansatte. Tettere oppfølging av studentene og mer tid til studentvurdering gir mindre tid til forskning, sier han.

De fagansatte skal etter innføringen av kvalitetsreformen gi studentene karakterer på bakgrunn av mappevurdering og underveisvurdering som et supplement til slutteksamen. Studentene er pålagt skriftlige innleveringer og eksamener gjennom hele semesteret.

– Økt vekt på vurdering kan lett føre til strategisk atferd blant studentene. Bør de ha så mange skriftlige oppgaver og eksamener? All skriving er ikke god skriving, sier Michelsen.
Han mener at vi ved å legge så stor vekt på skriftlige oppgaver og eksamener lett kan få en målforskyvning bort fra synet på høgskoler og universiteter som læringsinstitusjoner.

Studentintervjuer offentliggjøres senere
– Evalueringen av kvalitetsreformen omfatter også intervjuer med studenter og andre grupper av ansatte, sier Michelsen til Utdanning. Men resultatene fra disse spørreundersøkelsene først kommer til å bli offentliggjort på et senere tidspunkt.

De fagansatte rapporterer om at det er foretatt store eller middels store endringer ved institusjonen på bakgrunn av kvalitetsreformen. Et flertall av dem som ikke har endret undervisningen, begrunner det med at studieprogrammene allerede var i tråd med kvalitetsreformen. Et flertall av de spurte mener reformen har ført til tettere oppfølging av studentene, særlig i form av skriftlige tilbakemeldinger, mappevurdering, deleksamener, underveisvurderinger og endringer i eksamensordningene. Men relativt få svarer at de har kuttet ned på antall plenumsforelesninger.

Kvalitet forutsetter tid
Kvalitetsreformen har ført til større arbeidskrav, flere midlertidig ansatte og flere undervisningsassistenter, samt mer bruk av flerbruksemner, emner som kan inngå i mer enn ett masterprogram, for eksempel økonomi og soisalantropologi.

– En løsning på tidsklemmen er en forutsetning for å opprettholde kvaliteten i undervisningen og vurderingen. Hvis ikke kan luften gå ut av kvalitetssikringsarbeidet, sier Michelsen.

Han mener det bør stilles spørsmål ved nødvendigheten av obligatoriske arbeidskrav i alle kurs. Andre spørsmål er: Skal det være så stor fagtrengsel og så stort omfang av studentvurdering? Fremmer det læring?

– Tett oppfølging av studentene er læringsfremmende. Samtidig er det krevende og belastende for de fagansatte, understreker han.

Modulisering – en fordel
Michelsen mener modulisering av utdanningsprogrammene er en fordel for studentene, fordi det har åpnet for en rekke nye studieprogrammer og nye emner. Studieplanrevisjon og modulisering har også i mange tilfeller ført til faglige forbedringer.

– Samtidig merker jeg en viss frykt blant de ansatte for fragmentering og dårlige vilkår for disiplinær identitetsbygging. Kvalitetsreformen har ført til sterkere styring av studentenes læring ved en økning i obligatoriske oppgaver og tilbakemeldinger. Selv om det er betydelig aksept for dette blant ansatte i fagmiljøene, rapporteres det om koordineringsproblemer på tvers av emner, forteller Michelsen.

Første delrapport snart klar
Forskningsprogrammet som skal se på ulike konsekvenser av kvalitetsreformen ble påbegynt i 2003 og skal gå fram til 2007. Evalueringen er et samarbeid mellom Rokkansenteret i Bergen og NifuStep i Oslo. De to forskningsinstitusjonene kommer til å offentliggjøre forskningsresultatene samtidig. Første delrapport er klar om kort tid.