- Hjelp barna å utvikle empati

Hjermann mener det er viktig at barna får mulighet til å lære seg hva som skjer i hodet til dem som har mistet familiemedlemmer eller venner.
 
- Forklar hvilke reaksjoner som oppstår hos dem som er direkte rammet og gi barna mulighet til å utvikle empati på en god måte. Lær barna hvordan man kan takle sorgreaksjoner og forklar dem hvordan traumer oppstår, råder barneombudet.
 
Han mener lærere kan bidra til å normalisere krisereaksjoner. - Det er normalt å sove dårlig etter en slik katastrofe som den som har oppstått i Sørøst-Asia, sier han.
 
Hvis man en gang har opplevd noe som gjorde deg veldig redd, er det vanlig å bli redd igjen i lignende situasjoner.
- Noen kan etter å ha opplevd en slik katastrofe på nært hold bli redde for å nærme seg en strand igjen. Da er det viktig med hjelp og støtte.
 
I dag svarer Hjermann på spørsmål fra barn i VG. Det skal han også gjøre resten av uken.
 
Tenn lys
- Når det gjelder skoler og barnehager som har mistet ansatte eller barn i flodbølgekatastrofen, er det viktig å rydde plass til sorg og ettertanke, for eksempel ved å tenne stearinlys. Førskolelærere og lærere bør bruke tid sammen med barna til å snakke om det som har hendt og alt som nå skjer i etterkant, sier barneombudet.
 
Han synes også lærere og elever bør bruke tid på å ta for seg mediedekningen av flodbølgekatastrofen og se på den med et kritisk blikk.
- Lær barna å være sunt skeptiske, oppfordrer han.
 
Selv synes Hjermann at mediedekningen har vært bra, men han er kritisk til for mye fokus på feil i listene over savnede personer:
- Jeg synes vi bruker altfor mye tid på feil i listene i stedet for å være glade for at tallet på savnede personer har gått dramatisk ned.
 
Ta fram kart og globus
- Lærere bør hjelpe barna til å forstå årsaken til at jordskjelv og flodbølger oppstår. Ta fram kart og aller helst globus. Ved å gi et konkret bilde av området, avstandene og selve naturfenomenet kan barna lettere skjønne det som skjedde i Sørøst-Asia, sier Hjermann.
 
- Mange barn er redde og stiller spørsmål om noe lignende kan skje i Norge?
- Det er viktig å forklare barna at vi ikke får en slik flodbølge her. Men vi har hatt flom og snøras som rammer mennesker. Lignende reaksjoner kan oppstå også ved mindre dramatiske hendelser enn den vi er midt inne i nå. Akkurat som for oss voksne er det vanskelig for barn å forholde seg til at kanskje 150.000 mennesker kan ha omkommet. Da kan det kanskje hjelpe og vise til hva som skjer når det oppstår flom eller snøras i Norge, sier han.
 
Bruk helsesøster
Hjermann mener det er viktig at skoler og barnehager som er direkte berørt av katastrofen har et hjelpeapparat tilgjengelig over tid. Men han understreker at de fleste vil klare seg uten hjelp fra psykologer eller psykiatrien.
 
- For de aller fleste av barna vil det være nok å snakke med førskolelærere og lærere i tillegg til familien. Men dersom noen elever skulle trenge mer oppfølging er det viktig at lærerne er oppmerksomme på det. På skolene synes jeg det vil være fornuftig å bruke helsesøster. Det er en yrkesgruppe jeg har stor respekt for, sier han.
           
- Hvis lærere spør om de skal bruke tid på dette også, så er svaret ja. Her er det ikke mulig å lage et skille mellom pedagogikk og psykologi. Dette er læring for livet, sier Hjermann.
 
Han minner samtidig om informasjonen fra Atle Dyregrov og Magne Raundalen som både Barneombudet og Barne- og familiedepartementet har lagt ut.
- Jeg har samarbeidet med dem i mange år og stiller meg fullt ut bak det de har skrevet, sier Hjermann.