Ill.foto: Paal Svendsen
Norske elever leser for lite selv
Debatt: – Har lesingen forsvunnet fra norske klasserom?
Det vi ser og hører fra klasserommene, bekymrer oss:
Elevene leser for lite selv.
Som skoleforskere har vi lenge vært bekymret for
nedgangen i norske elevers leseferdigheter. Lærere og foreldre forteller at
elevene har dårlig utholdenhet og lavere interesse for lesing, dermed dårligere
språklige ferdigheter og tekstkompetanse.
Vi er mange som jakter etter forklaringsmodeller og
løsninger. Er det tiktok? Skolenes budsjetter? Lærermangelen?
Kanskje. Men det handler også om at elevene leser for lite selv.
Vi har besøkt mange norske klasserom, og gjennom en årrekke
observert undervisningen på ulike skoler og trinn. Vi har intervjuer elever i
alle aldre, møtt lærerstudenter, og intervjuet lærere og skoleledere.
Det vi ser og hører, uroer oss.
Nye læreverk kommer med flotte innretninger der elevene kan
få kunnskap på alle mulige andre måter enn gjennom lesing. De får heller lytte,
selv i den beskjedne «lesekvarten». I undervisningen leser ofte læreren
tekstene høyt, formidler og forenkler innholdet, mer enn at elevene leser selv.
Vi blir bekymret når elever på ungdomsskolen forteller at de aldri har vært på
biblioteket, og at de sjelden eller aldri leser lange tekster på skolen – ikke
engang i norskfaget.
Det vi ser når vi observerer i klasserom er at for mange elever har liten
utholdenhet. Lesingen er for slitsom. De orker ikke lese lange tekster de få
gangene de må.
Ungdomsskoleelever forteller oss at de trenger å øve, men for
sjelden leser selv.
Lærere forteller at de leser høyt og formidler innhold i
teksten fordi de ønsker at alle elevene skal få tilgang til kunnskapen, også de
som strever med lesing. Dette er en god tanke, men den signaliserer lave
forventninger til hva elevene kan mestre. Men om noen selvsagt trenger særlig
støtte, gjør man elevene en bjørnetjeneste hvis man sparer dem for
lesing.
Når tekster blir formidlet, forenklet og forkortet, snarere
enn lest, går elevene glipp av viktige fagbegreper og språkforståelse. De
mister forståelsen for tekststruktur, sjangere og tekstenes formål. De blir
ikke invitert til kritisk refleksjon og til å trekke slutninger basert på
informasjon i teksten. De går dermed glipp av muligheten til å bli gode lesere.
Alle lærere er kjent med Vygotskys teori om den proksimale
utviklingssonen, som kort sagt handler om at med litt hjelp kan eleven mestre
noe litt vanskelig.
Men det står i kontrast til det vi ser: Forventningene til
hva elevene skal greie å lese selv, er for lave.
Heldigvis snakker vi også med lærere som har høye ambisjoner
for elevene og som lar dem jobbe grundig med tekster. De tilbyr hjelp med det
som er vanskelig. De forteller at elevene blir engasjerte når de blir utfordret
til å gå i dybden i litt krevende tekster. De forteller med begeistring om
elevenes læringspotensial og om kloke refleksjoner og innspill.
Dette tror vi er mulig å få til i alle norske klasserom. Men
da må elevene få tid til å lese selv!
