Handler om mer enn Jens eller Jensen

- Det er allerede problemer med å skaffe kvalifiserte lærere mange steder i landet, og til tross for økende interesse for lærerstudiet, er det reelt sett ikke så mange flere lærerstudenter dette året enn det var forrige år, skriver redaktøren i Utdanning.

Valgkampen foran høstens valg er godt i gang, og mediene er som vanlig fulle av oppslag om partienes mer eller mindre gjennomtenkte utspill og spekulasjoner om hvem som kommer til å være statsminister her i landet etter valget. I skrivende stund ligger det an til en svært spennende innspurt hvor det er vanskelig å si om det blir Jens eller Jensen, og spenningen kommer trolig å vare til langt utpå valgnatten.

På borgerlig side hersker det ikke akkurat noen harmonisk stemning, og det er langt fra sikkert de vil overta styringen – selv om de skulle få flertall. På rødgrønn side er det mye mer avklart, men også der blir det stilt spørsmål om hva som er plan B dersom de ikke får flertallet på sin side.

De spekulasjonene overlater vi trygt til andre, vi er mer opptatt av de enkelte sakene som er viktige for folk flest, enten det handler om skole og barnehage eller andre sentrale, offentlige oppgaver. Etter vårt syn har SV kommet med et meget interessant utspill, og det er forslaget om en nasjonal norm for å sikre høy og stabil lærerdekning i hele landet. Partiet går inn for at det skal være maks 15 elever per lærer fra 1. til 4. trinn, og maks 20 elever per lærer fra 5. til 10. trinn. Dette skal gi 3000 flere lærere i grunnskolen, og endringen vil ifølge SV koste 1,6 milliarder kroner. Forslaget er blitt godt mottatt av Utdanningsforbundet sentralt, og vi er temmelig sikre på at både lærere og foreldre rundt om i landet også applauderer det. Spørsmålet er bare hva regjeringspartnerne mener, det er lite verdt hvis ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet også går inn for det.

Et annet, men minst like viktig spørsmål, er hvordan skolene skal klare å få tak i alle de nye lærerne. Det er allerede problemer med å skaffe kvalifiserte lærere mange steder i landet, og til tross for økende interesse for lærerstudiet, er det reelt sett ikke så mange flere lærerstudenter dette året enn det var forrige år. Over 40 prosent av dem som søkte om å komme inn på lærerstudiet i år oppfylte ikke kravene som ble stilt. Det hadde det vært en fordel om SV-statsrådene i Kunnskapsdepartementet, Bård Vegar Solhjell og Tora Aasland, hadde tatt noe mer på alvor enn det vi hittil har hørt og sett.

Høyre – som også gjerne vil bli sett på som Skolepartiet – har foreslått en reform som skal sikre lærere etter- og videreutdanning. – Vi vet at det er tett sammenheng mellom lærernes kompetanse og elevenes resultater. Syv av ti lærere mener de trenger mer etter- og videreutdanning. Det vil vi gi dem! sier Høyre-leder Erna Solberg.

Det er et flott utspill, men Høyre bør også se at vi trenger flere lærere, ikke bare bedre lærere. Og så bør partiet snarest mulig stanse sin innbitte kamp mot frukt og grønt i skolen, det er nesten pinlig å høre alle tiradene mot et sunt og viktig tilbud som heller burde ha blitt utvidet til å gjelde alle elever – både i grunnskolen og i videregående opplæring.