Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby vil ha en ny elev-kartlegging i skolen.
Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby vil ha en ny elev-kartlegging i skolen.

Nye progresjonsprøver i skolen:

– De nye prøvene innføres etter anbefaling fra Udir

Kunnskapsministeren avviser at de nye progresjonsprøvene som er foreslått i skolen er politisk motivert. Og sier at organisasjonene har vært informert om endringen.

Publisert Sist oppdatert

– Det er ikke uventa at nasjonale prøver skaper debatt, men jeg ble overrasket over kritikken, sier kunnskapsminister Guri Melby.

Tirsdag kom nyheten om at hun ønsker en ny type elev-kartlegging i skolen.

Oppdraget som nå skal gis til Utdanningsdirektoratet er å lage en todelt form for nasjonale prøver. Den ene delen skal være nasjonale prøver, som vi kjenner i dag. Den andre prøven skal være en progresjonsprøve, som blant annet ved hjelp av teknologi skal tilpasses elevens nivå. Tanken er at progresjonsprøvene skal erstatte dagens kartleggingsprøver, karakterprøver og læringsstøttende prøver. Melby uttalte også at hun ønsket å gjøre prøven obligatorisk.

– Men jeg har også presisert at målet er at ikke omfanget av tester og kartlegging skal øke totalt sett, sier hun.

– Men dagens kartleggingsprøver er frivillig?

– Ja, men antallet prøver øker altså ikke når vi erstatter kartleggingsprøvene med en progresjonsprøve.

Les også: Hvem har vi nasjonale prøver for? Det kan ikke være elevene.

– Ideologisk motivert

Opposisjonen på Stortinget var likevel raskt ute med kritikken. Til Utdanningsnytt omtalte Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg Melbys plan som «ideologisk motivert hastverksarbeid».

– Hadde bakgrunnen for disse prøvene vært de nye læreplanene hadde det kommet for lenge siden. Dette fremstår først og fremst som ideologisk motivert og nok et utspill fra høyresiden om måling og testing i skolen, sa Tvedt Solberg.

Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg.
Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg.

Både han og Senterpartiets Marit Arnstad var overrasket over at denne prøveomleggingen kom nå. De festet seg også ved at Melby også uttalte at nasjonale prøver ikke er et godt nok verktøy for å fange opp vurdering av hver enkelt elev.

– Det er en alvorlig innrømmelse i den uttalelsen. Hun sier faktisk at de nasjonale prøvene ikke er det de skal være, sa Tvedt Solberg.

Feil, svarer kunnskapsministeren.

Les også: Her er gratispakker for å følge opp nasjonale prøver i lesing

– Etter anbefaling fra direktoratet

– Vi er nødt til å oppdatere de nasjonale prøvene i forbindelse med Fagfornyelsen. Vi står der hvor det vil bli vanskelig å sammenligne resultatene med tidligere år, ettersom læreplanene er endret. Derfor er dette riktig tidspunkt å gjøre omleggingen, sier Melby.

– Det er heller ikke et politisk initiativ, men noe vi gjør etter anbefaling fra Utdanningsdirektoratet (Udir). Om det er noe som er politisk motivert, så er det kritikken fra Arbeiderpartiet.

Kunnskapsminister Guri Melby viser til rapporten «Prøver i fagfornyelsen» som Udir publisert i september i fjor. I rapporten gjør direktoratet rede for kunnskap og erfaringer fra 15 år med nasjonale prøver og kartleggingsprøver. Det kommer blant annet frem at lærere savner bedre verktøy for å måle elevenes progresjon.

På første side av rapporten understrekes det at formålet er å «åpne opp for gode diskusjoner», og at den derfor ikke inneholder en detaljert anbefaling. Samtidig heter det at «vi mener at den mest treffsikre måten å ivareta alle brukernes behov på, er å kombinere to ulike prøvetyper; En prøvetype som er utviklet for å ivareta behovet for støtte til styring og kvalitetsutvikling og en annen prøvetype for støtte til underveisvurdering.» De skisserer også hvordan det kan løses med en prøve som er som dagens nasjonale prøver, og en progresjonsprøve.

– Poenget til direktoratet er at noen av de svakhetene vi ser ved nasjonale prøver er at de ikke er blitt brukt nok av skolene og lærere som grunnlag for å tilpasse opplæringen. Det kan en slik progresjonsprøve løse, sier Melby.

Les rapporten "Prøver i fagfornyelsen" her.

– Organisasjonene er informert

Hun reagerer på at opposisjonspolitikerne synes oppdraget om å utvikle disse prøvene kommer brått på.

– Rapporten har vært kjent siden september i fjor.

– Men Stortinget har også bedt om en gjennomgang av hele vurderingssystemet. Hvorfor gjøre denne endringen før gjennomgangen er gitt?

– Hvis vi skal ha nasjonale prøver som er oppdatert med tanke på Fagfornyelsen innen 2024-2025, må vi starte nå. Jeg mener det vil være feil å avvente alle mindre endringer i vurderingssystemet til den store gjennomgangen er gjort. Det vil ta altfor lang tid.

– Stortinget bestilte også at gjennomgangen skulle involvere organisasjonene. Hvordan skal de få uttale seg om endringene?

– Organisasjonene er informert. Da rapporten fra Utdanningsdirektoratet ble var klar fikk referansegruppen for Fagfornyelsen den med en gang, og der sitter organisasjonene. Forslaget om å dele prøvene i to, med en ny progresjonsprøve, har vært tema i flere møter med referansegruppen, og de har vært invitert til å komme med innspill underveis.

14 millioner på ny kartleggingsprøve

I april i fjor skrev Utdanning/Utdanningsnytt om arbeidet med å lage nye kartleggingsprøver. Det oppdraget, med en prislapp på 14 millioner kroner, var satt ut til en gruppe forskere ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Melby avviser at det er dette arbeidet som nå er blitt til den nye progresjonsprøven.

– Nei, de to tingene har ikke med hverandre å møte. Men vi må også oppdatere de prøvene vi har i dag.

– Er det ikke mye å bruke 14 millioner på det, dersom prøvene skal skrotes?

– Nei, den planlagte progresjonsprøven vil først være klar til bruk skoleåret 2024/2025.

Etter planen skal arbeidet med de nye kartleggingsprøvene avsluttes i 2023, men første testgjennomføring av prøvene skjer i år.

Les også: Vi trenger et erfarings- og forskningsbasert kunnskapsgrunnlag om skolen

Obligatoriske prøver

Nasjonale prøver har vært heftig debattert i flere år. Senterpartiet går til valg til høsten på å gjøre dem til utvalgsprøver. Det samme har også Utdanningsforbundet tatt til orde for.

Men Melby ønsker altså fortsatt at de skal være obligatoriske. Det samme gjelder de nye progresjonsprøvene.

– Det er mitt ønske foreløpig. Tanken er at man skal kunne være sikker på at man følges opp bedre ved alle skoler, i alle kommuner. Det sikrer oppfølgingen av eleven også dersom de flytter eller bytter skole. Men dette er en av tingene vi drøfter, og får jeg tydelige råd om noe annet, så vil vi vurdere det, sier hun.

– Tanken er også at prøvene ved hjelpe av teknologi skal kunne tilpasses den enkelte elev. Men er dere sikre på at teknologien blir så presis at den vil kunne fange opp akkurat hvilke temaer i et fag, elevene er sterke eller mindre sterke i? En elev kan jo for eksempel være god i brøk, men ha store problemer med algebra.

– Det er målet, men det er også det vi må finne ut av. Lykkes vi, vil det gi lærerne detaljert informasjon om eleven, og gi elevene en bedre prøveopplevelse. Noen elever opplever at de ikke får til noe på slike kartleggingsprøver. Det er en dårlig opplevelse for dem, og dårlig informasjon til læreren. Det blir spennende å se hvor treffsikre slike progresjonsprøver kan være, hvilke fag de kan brukes i, og hvilke ferdigheter de kan teste.

– Og dessuten, sier Melby.

– Vil en slik prøve sørge for at ingen trenger å få fritak fra prøvene. Alle vil få spørsmål de kan svare på og tester de kan mestre.

Powered by Labrador CMS