Det kan være greit å få litt hjelp til å forstå oppgaven. Monika Gontarz får noen hint av lærer Berit Høiseth. Til venstre sitter Fredrik Ramberghaug og funderer.
Det kan være greit å få litt hjelp til å forstå oppgaven. Monika Gontarz får noen hint av lærer Berit Høiseth. Til venstre sitter Fredrik Ramberghaug og funderer.

Utvikler matteprøve som tilpasser seg elevenes nivå

Matematikksenteret utvikler nå en adaptiv matteprøve. – Lærerne får mer informasjon om hva elevene kan, og elevene blir mer motiverte, sier prosjektleder Olav Dalsegg Tokle.B

Publisert Sist oppdatert

Ved Vikåsen skole i Trondheim sitter en gruppe tredjeklassinger dypt konsentrert over dataskjermene. Hender går i været, en gutt klager over at det er vanskelig. Disse elevene er med på å teste ut en adaptiv prøve i regning. Adaptiv betyr at prøven skal tilpasse seg nivået til eleven underveis i besvarelsen.

– Målet er at hver enkelt elev skal få oppgaver som passer hans eller hennes ferdighetsnivå, sier Olav Dalsegg Tokle, prosjektleder ved Matematikksenteret ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

I praksis betyr dette at hvis elevene svarer riktig på en oppgave, får de en litt vanskeligere oppgave. Men hvis elevene svarer feil, går vanskelighetsgraden litt ned igjen.

– Slik skal den digitale testen skreddersys til hver enkelt elev, forklarer Tokle.

Målet er at læreren skal få vite nøyaktig hva slags oppgaver eleven mestrer og ikke mestrer, slik at det blir lettere å tilpasse oppfølgingen.

Les også: Bruker 14 millioner på nye kartleggingsprøver

Berit Høiseth og Torill Frost Hennum er lærere for de to tredjeklassene som har testet ut matematikkprøven ved Vikåsen skole. De meldte på klassene sine selv.
Berit Høiseth og Torill Frost Hennum er lærere for de to tredjeklassene som har testet ut matematikkprøven ved Vikåsen skole. De meldte på klassene sine selv.

Har sett elever ta til tårene

Berit Høiseth og Torill Frost Hennum er lærere for de to tredjeklassene som i dag tester matematikkprøven. Høiseth synes det er viktig å delta i utprøvingen, og hun meldte på klassen sin på eget initiativ.

– Jeg er opptatt av matematikk og har tatt etterutdanning. Gjennom mange år som lærer har jeg sett barn ta til tårene over matteprøvene. Det er et stort stressmoment for mange. Hvis vi kan få en regneprøve som gir disse barna mer mestringsfølelse, er det flott, sier Høiseth.

ADAPTvurder

Prosjektet finansieres av Forskningsrådet.

Oslo kommune, Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, programvareselskapet Inspera og Matematikksenteret ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet deltar. Senteret er ett av ti i Norge som jobber for å utvikle kvaliteten på opplæringen i skolen.

Et produkt skal være ferdig i 2022.

2500–3000 elever fra Trondheim, Bærum, Fredrikstad, Sandnes, Tromsø og Stavanger deltar.

I tillegg er 3500 elever fra hele landet meldt på via Matematikksenterets hjemmeside.

Hun ser også fordeler med en adaptiv prøve for de høyt presterende barna.

– Noen har veldig god selvtillit, fordi de alltid får alt riktig på matteprøvene. Med en adaptiv test får de utfordringer, og det er bra. Det kan være vanskelig å tilrettelegge for de flinkeste elevene, sier Høiseth.

Annerledes enn en vanlig prøve

Vanligvis er prøver utformet slik at de passer best for dem som presterer middels.

– Med denne prøven skal alle elevene bli utfordret på sitt nivå, sier Olav Dalsegg Tokle.

Elever som presterer lavt, kan dermed få en bedre opplevelse. De vil få flere oppgaver de greier å svare på, og dermed en sterkere mestringsfølelse. Mens elever som presterer høyt, vil møte oppgaver de vil streve med å løse.

– Mye forskning tyder på at det å møte litt motstand er godt for å utvikle seg, sier Tokle.

Det er ikke tilfeldig at nettopp tredjeklassinger er valgt som testere av prøven. I dag har Utdanningsdirektoratet en nasjonal kartleggingsprøve som alle tredjeklassinger i Norge svarer på.

– Målet med kartleggingsprøven er å identifisere de 20 prosentene av elevene som trenger ekstra oppfølging. Men rundt 80 prosent av elevene vil få nesten alt riktig på denne prøven, og den sier lite om hvilket nivå disse ligger på. En adaptiv prøve vil også vise hvem som trenger ekstra utfordringer fordi de presterer så høyt på skalaen, sier Tokle.

Olav Dalsegg Tokle ved Matematikksenteret er prosjektleder for utviklingen av en adaptiv matematikkprøve. 
– Prøven skal passe like bra for alle elevene. Alle skal bli utfordret, på sitt nivå, sier Tokle.
Olav Dalsegg Tokle ved Matematikksenteret er prosjektleder for utviklingen av en adaptiv matematikkprøve. – Prøven skal passe like bra for alle elevene. Alle skal bli utfordret, på sitt nivå, sier Tokle.

– Er det meningen at nasjonale prøver skal bli adaptive?

– Det er ennå ingen planer om å gjøre den nasjonale prøven adaptiv, men vi vil at alle skoler skal få tilgang til denne testen hvis de ønsker det.

– Kan en slik adaptiv prøve skape mer fokus på prestasjon enn dagens kartleggingsprøve?

– Det er viktig at prøveresultatene presenteres på en pedagogisk god måte for barna og de foresatte. Vi ser ikke på dette som et rangeringssystem, men som en måte å skaffe verdifull informasjon som læreren kan bruke i den videre opplæringen, sier Olav Dalsegg Tokle.

Stian Tømmerdal fra Matematikksenteret er med på utprøvingen ved Vikåsen skole. Tredjeklassingene tar oppgaven med å teste ut den adaptive prøven alvorlig.
Stian Tømmerdal fra Matematikksenteret er med på utprøvingen ved Vikåsen skole. Tredjeklassingene tar oppgaven med å teste ut den adaptive prøven alvorlig.

Utprøvingsfasen

I klasserommet sukker noen av barna, andre jobber raskt og konsentrert.

– Oi, jeg var uheldig og hoppet over en oppgave! sier en jente.

Tokle forteller at det ikke går an å gå tilbake. Trolig vil elevene i den ferdige versjonen måtte svare på et kontrollspørsmål om hvorvidt de virkelig ønsker å gå videre. Tredjeklassingene ved Vikåsen skole har nemlig en forenklet versjon av prøven foran seg.

Les også: Stortinget sa nei til å gjøre nasjonale prøver til utvalgsprøver

Hovedpoenget med utprøvingen er å sjekke om oppgavene faktisk har det vanskelighetsnivået som forskerne tror.

– At vi finner riktig vanskelighetsgrad for oppgavene, er hele forutsetningen for at en adaptiv prøve skal fungere. De elevene som får til de utfordrende oppgavene, må også få til de middels utfordrende, sier Tokle.

En utfordring med prøven er at lærerne ikke får se fasiten etterpå.

Riktig svar betyr en litt vanskeligere oppgave. Svarer de feil går de litt ned igjen.
Riktig svar betyr en litt vanskeligere oppgave. Svarer de feil går de litt ned igjen.

– Vi kommer til å ha ca 500 oppgaver i oppgavebanken. De må være hemmelige, slik at man ikke kan øve seg på dem på forhånd.

Derfor må Matematikksenteret tenke litt annerledes når de skal lage oppfølgingsmateriell.

– Trolig vil vi lage en oversikt til læreren over hvilke typer oppgaver elevene har mestret og ikke mestret, som de senere kan øve på, sier Tokle.

Det er ennå ikke klart hvordan elevenes resultater skal presenteres, men elevene vil få uttelling ut fra vanskelighetsgraden på oppgavene de løser riktig.

Det var litt ekkelt å måtte tippe på noen av svarene, mener åtte år gamle Helle Kornelia Henriksdatter Gomo ved Vikåsen skole. Vanligvis synes hun matteprøver er enkle.
Det var litt ekkelt å måtte tippe på noen av svarene, mener åtte år gamle Helle Kornelia Henriksdatter Gomo ved Vikåsen skole. Vanligvis synes hun matteprøver er enkle.

– Litt ekkelt

Lærer Torill Frost Hennum synes det er morsomt å se hva slags oppgaver prøven inneholder.

– Ofte vet man hvordan elevene ligger an, men det hender jeg får noen overraskelser. I dag så jeg at én av dem kunne regne med komma. Det visste jeg ikke, sier Hennum.

Hun håper at en adaptiv prøveform kan oppleves mer positivt for de elevene som sliter med regning.

– Noen blir sinte, demotiverte og helt knust når de ikke mestrer oppgavene. Hvis man kan få bukt med dette, har man langt på vei lyktes i faget, sier Hennum.

Helle Kornelia Henriksdatter Gomo på åtte år er en av dem som er først ferdig med prøven. Hun har fått et tegneark mens hun venter på de andre.

– Jeg synes matte er artig. Jeg er en av de beste i klassen, iallfall tror jeg det, sier Helle, og forklarer at hun bruker rundt ti minutter på leksene. Oftest gjør hun dem unna på mandager, så er hun ferdig med det.

Helle synes ikke prøven var så skummel.

– Men denne prøven var litt annerledes. Jeg måtte tippe på noen av svarene. Det var litt ekkelt, jeg bruker å være sikker på hva jeg skal svare.