Gulen på sparebluss
Skolen i Gulen kommune rammes sterkt av regjeringens innsparinger. Kommunen har mistet 13 lærerstillinger siden 1996. Spesialundervisning og tilpasset opplæring går på sparebluss.
Kommunen la ned fem grendeskoler i årene 1991 til 1995. Sentrale myndigheter legger til grunn for ressurstildelingen at det nå er en skole med 20 klasser i kommunen mens Gulen kommune med sin store utstrekning og dårlige veier og kommunikasjon har valgt å opprettholde fire skoler, Brekke, Byrknes, Dalsøyra og Eivindvik, med om lag 90 - 100 elever på hver skole. Ressursene hver skole får, rekker da til fem klasser når to og to årstrinn slås sammen.
Alle de fire skolene får i 2004 en like stor ressurs, som er 11,2 stillinger per skole. Før 1996 hadde hver skole i snitt 14,4 stillinger. Fra 1997, etter at seksåringene kom inn i skolen, har hver skole fått en klasse mer. Elevtallet har økt fra om lag 320 til 380, mens lærerårsverkene er redusert med 12, 8 stillinger.
Sammenslåtte klasser
Olaug Sognefest hovedtillitsvalgt og lokallagsleder for Utdanningsforbundet Gulen, opplyser at det ved Eivindvik skole er 21 elever i første og andre årstrinn som er slått sammen til en klasse. I tredje og fjerde som også er en klasse, er det 25 elever. Det betyr at de gamle klassedelingsreglene som er henholdsvis 18 og 24 elever, brytes.
- Det blir svært lite igjen til tilpasset opplæring på mellom- og ungdomstrinnet. Sjuende og åttende årstrinn må ha mange felles timer, en uheldig situasjon for alle, ettersom pensum er forskjellig, sjuende klasse er karakterfri og åttende er ungdomsskole med karakterer.
Redusert spesialundervisning
Spesialundervisningen er også redusert. Skolen har en ramme på 11,2 stillinger og mer får ikke skolen. Trengs det mer, må potten for tilpasset opplæring benyttes. Foreldre som har klaget, har opplevd at klager ikke fører fram, opplyser Sognefest. Som lærer opplever hun at undervisningstiden går til tilsyn og ikke til å hjelpe og rettlede elever som trenger det.
- Det føles frustrerende å være vitne til at enhetsskolen bygges ned og at kvaliteten på undervisningen blir dårligere år for år, sier Sognefest. Gjennomsnittsalderen for lærerstaben i Gulen er nøyaktig 50 år, de unge har kommunen budsjettert bort.
Utdatert datapark
Siste nyinnkjøpte datamaskin Eivindvik skole fikk, var i 1996. Ellers har skolen fått datamaskiner som andre i kommunen har kassert, og det er kjøpt billige maskiner fra Alternativ data. IKT-ansvarlig har mye arbeid med utstyr som ikke fungerer. Dataparken på skolene trenger fornyelse.
Ikke råd til svømmebasseng
Gulen fikk nytt svømmebasseng i 1975, men i 2004 er svømmeopplæringen en saga blott.
Bassenget ble stengt i 2002. Kommunen fikk 1,6 millioner kroner i tippemidler til å rehabilitere bassenget, men Gulen hadde ikke råd til å bruke av "skolepakka" til å oppruste bassenget. Nå prøver Gulen å leie badetimer i nabokommunen. Men det er dyrt, så elevene skal få 20 timer bading i løpet av de 10 årene på skolen.
- Ifølge ekspertene er 20 timer akkurat det de trenger til vanntilvenning., men hva med svømmeopplæringen, spør Sognefest.
Sparebluss
Kjøp av lærebøker, nytt utstyr og vedlikehold av skolene går også på sparebluss.
- Det er trasig at alt vi bygde opp på 70-tallet faller i grus mens oljemilliardene styres inn på bok, sier lokallagslederen. Hun vet at revidert nasjonalbudsjett av mai 2004 vil gjøre situasjonen for Gulen kommune ekstremt vanskelig.
Ytterligere kutt på 2 millioner
- Kommunen prøver å finne sparetiltak på helsesektoren i 2004, og så kom det enda en tragisk melding fra Erna Solbergs departement om at rammetilskuddet fra staten er kuttet med ytterligere 2 millioner kroner. Det er skåret ned på tilskudd til ekstra ressurskrevende funksjonshemmete klienter, ambulansebåten får mindre og skatteinntektene svikter. Alt dette resulterer i at kommunen må spare nye om lag sju millioner kroner.
- Skolesektoren i Gulen har ikke mer å gi. Kommunen trenger hjelp. Kanskje har sentrale styrende en trylleformel på lur, undrer Sognefest.
