SVs skolepolitiske program på skraphaugen

”Hva var situasjonen i norsk skole i 2001?” skriver Kristin Clemet, nå leder for tankesmien Civita, i en kronikk i Dagbladet i dag. Og slik svarer hun: 

”Arbeiderpartiet forlot regjeringskontorene uten at det fantes noe system som kunne fortelle oss hva elevene lærte i norsk skole. Vi manglet rett og slett kunnskap om skolen. Norge var antagelig det siste landet i vår del av verden som ikke hadde innført noe system for å vurdere kvaliteten i skolen. I Bondevik I-regjeringen hadde Jon Lilletun tatt de første spede skritt for å få utredet et slikt system, men utredningen ble lagt i en skuff. Trond Giske fikk etter sigende trampeklapp på Utdanningsforbundets landsmøte da han garanterte at det ikke skulle innføres noe slikt system i Norge. Det er som om helseministeren skulle få trampeklapp av legene fordi han forsikrer dem om at han aldri vil sjekke hvor mange som overlever en hjerteoperasjon,” skriver Clemet som begrunner hvorfor hun gjennom Kunnskapsløftet ønsket å satse på grunnleggende ferdigheter: ”Etter min mening er grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning viktige forutsetninger for den enkeltes livskvalitet. Svært mange veier til dannelse er stengt i 2009, dersom man ikke kan lese,” skriver hun.

Clemet peker på at ryktene gikk om dårlige resultater. ”Enkelte forskere hevdet at én av fem elever gikk ut av norsk grunnskole hvert år uten å kunne lese og skrive skikkelig. Det er cirka 10.000 elever i året. Andre fortalte oss at matematikk-kunnskapene hadde vært i fritt fall i minst 20 år. Men mange trodde ikke på det. Da den første Pisa-undersøkelsen kom i 2001, ble det ramaskrik. Mediene brukte krigsoverskrifter, og mange fikk «sjokk», men venstresiden og Utdanningsforbundet trodde fortsatt ikke på det.” Etter hvert ble dokumentasjonen overveldende, skriver hun og viser til internasjonale undersøkelser som Pisa, Pirls og Timss.

I dag er det ikke lenger noen uenighet om virkelighetsbeskrivelsen, hevder Clemet. Hun skriver at ”SVs skolepolitiske program er kastet på historiens skraphaug.”

Clemet vil ikke ta ansvar for gjennomføringen av Kunnskapsløftet under SV: ”Noen forskere advarer mot at man går fra den ene grøften til den andre. De samme forskere vet utmerket godt at dette ikke var målet med reformen. Derfor bør det ikke være noe nederlag å justere kursen underveis, dersom det er mest fornuftig”, skriver hun.

Det hun føler seg sikker på er at Kunnskapsløftet fører til at flere elever vil lære å lese, skrive og regne. ”Bare det betyr at mange tusen barn går en bedre fremtid i møte enn de ellers ville gjort, og det holder i grunnen for meg”, avslutter hun.