– Strukturen i norsk skole bør strammes inn

– Mange barn med ADHD mestrer ikke ferdighetskravene i Kunnskapsløftet, mener Nina Holmen i ADHD Norge.

– Etter Kunnskapsløftet er skolen blitt veldig teoretisk. Det stilles store krav til teoretiske ferdigheter. Jeg tror mange elever med ADHD detter av lasset fordi de ikke har nok kompetanse i grunnleggende ferdigheter til å gå videre til neste steg, sier rådgiver Nina Holmen i ADHD Norge, interesseorganisasjonen for barn, unge og voksne med ADHD.

Holmen er utdannet spesialpedagog og har sin bakgrunn i videregående skole.

– Får disse elevene ofte spesialundervisning?

– Har man diagnosen ADHD, er det ingen selvfølge at man har rett til spesialundervisning. Elever med ADHD er sterke faglig og kommer sjelden under paragraf 5-1 i Opplæringsloven, Elevens individuelle rett til spesialundervisning. For disse elevene er det viktig å ha sosial tilhørighet i en gruppe fordi de trenger sosial trening.

– Men vi ser også at mange av dem hadde trengt spesialundervisning i form av trening i sosial kompetanse og å lære seg struktur og god studieteknikk. Den tilpassede opplæringen som alle elever har krav på, holder ikke mål i dagens skole, den fungerer ikke i praksis.

– Jeg mener strukturen i norsk skole bør strammes inn. Mange valgmuligheter gjør det ekstra vanskelig for en elev med ADHD. De klarer sjelden å bestemme seg for hva de skal velge. De har vanskeligheter med å sette i gang med oppgaver og få levert innen tidsfrister. De trenger noen som kan lære dem å strukturere oppgavene slik at de ikke faller ut av skolen.

Vanskelig i store grupper.

Å være i en stor elevgruppe kan også være vanskelig for barn med ADHD, mener Holmen.

– Elever som ikke skjønner, blir lett umotiverte. Umotiverte elever bruker lang tid på å komme i gang og trenger hjelp til å forstå oppgavene. For en lærer som har 25 elever, er det veldig vanskelig å følge opp enkeltelever. Noen skoler har enda flere elever i timene.

– Elever med ADHD trenger trygghet. Disse elevene taper ofte på en arbeidsform som prosjektarbeid. Praksisrettet prosjektarbeid ville være en bedre ide, mener Holmen.

– Vet skolene nok om ADHD?

– Vi er opptatt av å få mer kunnskap om ADHD inn i skolen. Vi får ofte telefoner fra fortvilte foreldre som er redde for hvordan framtida for deres håpefulle blir. Skolen trenger bedre veiledning i hvordan takle slike elever. Hvis noen svarer frekt eller glemmer bøker, er det ikke bare å sette en anmerkning, for slike handlinger av en elev med ADHD er ofte impulsstyrt. Noen elever vil bruke all sin energi på å prøve å huske bøker, skrivesaker og lekser. Mange blir meget lei seg når de ikke klarer å huske alt de skal på skolen, sier Holmen.