Store digitale skiller i skolen

Tilfeldigheten i tilgangen på digital kompetanse kommer fram i undersøkelsen ITU Monitor 2005 – På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen. Undersøkelsen viser også at elever i grunnskolen har begrensete muligheter til å nyttegjøre seg informasjons- og kommunikasjonsteknologi (ikt) i læringsarbeidet i skolen. Det skyldes at lite tid brukes ved datamaskinen i løpet av skoleuken.

– Det er en stagnasjon og en tilbakegang i bruk av ikt i grunnskolen de siste to årene, sa Morten Søby da undersøkelsen ble presentert sist uke. Søby er seksjonsleder ved Forsknings- og kompetansenettverk for IT i Utdanningen (ITU) og har skrevet en rapport om undersøkelsen sammen med Ola Erstad, Vibeke Kløvstad og Tove Kristiansen.

– I de nye læreplanene i Kunnskapsløftet heter det at digitale verktøy skal tas i bruk i alle fag på alle trinn. Ut fra de funn som er gjort i undersøkelsen er det ikke mulig å gjennomføre bruk av digitale verktøy gjennom hele grunnutdanningen, hevder Søby.

Økt bruk av ikt i videregående
Ikt brukes i liten grad i faglige sammenhenger i grunnskolen. Lærerne rapporterer om at de bruker ikt mer til administrative oppgaver enn i undervisningen.

Samtidig viser undersøkelsen at elever i videregående skole bruker betydelig mer tid på ikt i 2005 enn de gjorde i 2003. Årsaken er bedre tilgang på datamaskiner og Internett. Datamaskinene brukes dessuten mer integrert i læringsarbeidet i videregående skole enn i grunnskolen. Elever som kommer fra grunnskolen har svært ulik erfaring i bruk av ikt.

Stort sett er det Internett og tekstrelaterte tjenester som blir brukt. Maskinene brukes i mindre grad til nedlasting av kommunikasjon, spill, multimediale aktiviteter, nedlasting av program/innhold, og bruk av tilleggsutstyr som digitale kameraer og mobiltjenester. Elever som har en sammensatt digital kompetanse får i liten grad utnyttet den i skolen.

Store forskjeller
Selv om det tydeligste skillet går mellom elever i grunnskolen og videregående skole, er det også store forskjeller mellom elevenes ikt-bruk på samme trinn. Det er grunn til bekymring for utviklingen av store skiller i digital kompetanse i skolen, hevder Søby.

Brukes ikt mye i skolearbeidet, får lærerne naturlig nok en større følelse av mestring. For at lærerne skal ha et ønske om å lære mer om bruk av ikt, er det viktig at de arbeider ved en skole med kultur for samarbeid, deling av kompetanse, tilbakemeldinger og kollegial støtte.
Ledelsens holdning, tilgang på infrastruktur og mulighetene for kompetanseutvikling er dessuten viktige faktorer for lærerne.

Langt igjen
Elever som får høye karakterer eller som har klart å forbedre karakterene sine, har ofte sterke læringsstrategier og høy grad av mestring, men sammenhengen er ikke entydig. Det viser at det ikke er nok bare å se på omfanget av ikt-bruk, men at det blir viktig også med studier av mer kvalitativ art, påpekes det i undersøkelsen.

– Mye står igjen før skolen er på vei mot digital kompetanse. Hjemmearenaen er en langt mer dominerende læringsarena for ikt enn skolen. Innføring av et datasertifikat ser Søby ikke som løsning noen på opplæringsbehovet, siden teknologien er i kontinuerlig utvikling.

Undersøkelsen ITU Monitor blir foretatt av seksjonsleder ved Forsknings- og kompetansenettverk for IT i Utdanningen (ITU). Innsamlingen av data blir foretatt av Norsk Gallup og analysene er foretatt i samarbeid med Læringslabben.