- Pedagoger må bry seg

– Personale i skole og barnehage har et medansvar for å fange opp og identifisere barn og unge som kan være utsatt for vold/overgrep eller annen omsorgssvikt. Det sa statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV) på en konferanse for lærerutdannere for litt siden.

Hun understreket at de som arbeider med barn må ha tilstrekkelig kunnskap for å fange opp tegn hos særlig utsatte barn, og vite hva de skal gjøre dersom de avdekker problemer.

– Men uansett vil pedagoger være en form for amatører på dette feltet. De vil være avhengig av at det fins et hjelpeapparat å støtte seg til. Det er viktig at de vet hvor de skal henvende seg for å få faglig assistanse, sa hun videre.

Stort omfang
Dersom man begrenser barnevernssaker til å omfatte seksuelle overgrep, har man bare på dette avgrensete feltet funnet at en stor prosentdel av barn rammes.

I norske undersøkelser har man konkludert med tall som varierer fra at 8 til 19 prosent av jentene utsettes for seksuelle overgrep, mens 1 til 14 prosent av guttene rammes. Forskjellene i tallene forklares ut fra at man har studert ulike utvalg både med hensyn til alder og representativitet.

En svensk spørreundersøkelse av et representativt utvalg 17-åringer hvorav 1943 var skoleelever og 210 ikke gikk i skole, viste en forekomst for jenter på 11,2 prosent og 3,1 prosent for gutter blant skoleelever. Blant dem som ikke gikk i skole fant man at 28 prosent av jentene og fire prosent av guttene var utsatt. (Kilde: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress)

Omfattende plan
Åsveien skole i Trondheim har en omfattende plan vedrørende mistanker om seksuelle overgrep.

– Bakgrunnen er at vi hadde en sak for noen år tilbake som gjorde det nødvendig å sette oss inn i temaet, opplyser rektor Turid Stenseth.

Skolen startet selv arbeidet med planen, og Stenseth sier at hun ikke kjenner til andre skoler som har en slik plan. Arbeidet med seksuelle overgrep mot barn ser ut til å være overlatt den enkelte skole. Det er ikke gitt sentrale retningslinjer om hvorvidt temaet skal tas opp i det hele tatt, eller hvordan skolen skal arbeide.

Stenseth sier at skolen har hatt nytte av planen som omhandler seksuelle overgrep. Det er en handlingsplan for hvordan skolen skal arbeide med temaet. Handlingsplanen gjennomgås hvert år.

– Det ligger en trygghet i å vite at planen er der, sier hun.

Skolen fikk hjelp av spesialpedagogisk rådgiver som nedsatt ei gruppe til å utarbeide planen. Incestsenteret i Trondheim ble også trukket inn i arbeidet. Personalet ble kurset, planen ble grundig drøftet, alle fikk solid innføring i hva planen gikk ut på.

Planen inneholder både en oversikt over definisjon og prosedyrer, symptomer på seksuelle overgrep, og en plan over hvordan temaet "seksuelle overgrep mot barn" skal tas opp på de enkelte klassetrinn.

– Skyr unna lavstatustraume
– Alle skoler, hvis de hæler å se det, har barn som blir utsatt for seksuelle overgrep. Dessverre blir de aller fleste pedagoger så redde når de kommer borti slike saker at de ikke tør ta tak i dem.

Det sier psykodramaterapeut, tidligere pedagogisk-psykologisk rådgiver Aud Steinsbekk som har fått Kongens fortjenestemedalje i gull for sin innsats for incestutsatte.

Hun er forskrekket over i hvor sterk grad fagpersoner beskytter seg selv og lar være å ta tak i problematikken rundt seksuelle overgrep mot barn og voksne. Steinsbekk omtaler seksuelle overgrep som et lavstatustraume som det er vanskelig å få oppmerksomhet rundt og vanskelig å rekruttere fagpersoner til å arbeide med. Når en tsunami rammer derimot, er fagfolk og hjelpeapparat raskt på pletten.

– Men vi må forholde oss til barn som utsettes for seksuelle overgrep. Vi må være mange på laget som tar tak i dette. Pedagoger må oppmuntres til å ha mot til å prøve, det er lov å trå feil. Altfor lite er gjort. Jeg foreleser av og til pedagogstudenter i temaet. De sier de kan for lite om temaet, opplæringen er ikke satt i system.

Mørkets barn
Steinsbekk understreker at jo tidligere seksuelle overgrep blir oppdaget, jo bedre er det.

– Å gå med en slik hemmelighet, kan være en like tung bør som selve overgrepene. Barna blir truet eller bare vet at de ”har vært med på” noe som ikke tåler dagens lys. De må forestille seg, de blir et mørkets barn.
Det er en menneskerett å få satt ord på sin virkelighet. Alle som opplever traumer vet hvor viktig det er, sier Steinsbekk.

Hun etterlyser direktiver fra Kunnskapsdepartementet som pålegger utdanningsinstitusjonene å gi kompetanseheving vedrørende seksuelle overgrep i førskole- og lærerutdanningen.

– For at pedagoger skal bli flinkere til å se og hande når det gjelder dette, må de få økt kunnskap. De må få et verktøy gjennom utdanningen for å vite hvordan de skal håndtere slike saker. Det er viktig å fokusere hvordan det oppleves for den enkelte pedagog å gå inn i disse sakene, den personlige kompetansen er grunnleggende for at vi skal kunne gi adekvat hjelp til barna.

FAKTA:
Anmeldelser
I år 2006 ble det i Norge anmeldt totalt 564 tilfeller av seksualforbrytelser mot barn fra 0 – 9 år og 1364 tilfeller mot barn i alderen 10 – 19 år. Flere av forholdene ligger mange år tilbake i tid. (Statistisk sentralbyrå)