Musikklærer har laget egen modell for undervisningen

Som fersk lærer bestemte Bjørn Johnsen seg for å skape rom for å trives på jobb. 30 år seinere har det ført til en egen modell for musikkundervisning.

– Bjørn, kan du sjekke lyden på denne gitaren?

I musikkrommet på Kippermoen ungdomsskole i Mosjøen er 40-50 elever i ferd med å forberede dagens økt. En av guttene, Lasse Nygård Mortensen, tester gitaren og trenger hjelp.

Bjørn Johnsen slår an noen akkorder.

– Kan du skru opp lyden litt? ber han, henvendt til lydteamet bakerst i klasserommet.

Deretter er elevene klare til å fylle rommet med sang, dans, musikk og lys. Dette er valgfaget «Produksjon for sal og scene», og elevene forbereder den årvisse forestillinga «Stjernedryss». Elevene har selv funnet fram sangtekster og lastet dem ned på telefonen.

Nå skal forestillinga settes sammen, og elevene er med på å avgjøre hvordan den skal bli.

– Min jobb er ikke å si nei. Vi skal favne bredt, og ungdommen skal få jobbe med det materialet de ønsker. Vi tar ungdomskulturen alvorlig, både med tanke på repertoar, uttrykk og metodene vi bruker for å øve inn, sier Bjørn Johnsen, før han ber første gruppe elever innta dansegolvet.

 

Arbeidet med «Stjernedryss» tar til om høsten. Elevene er med på å plukke ut numrene. Deretter øves det fram til vårpremieren. Fra ei tidligere forestilling. Foto: Stine Skipnes

Fra Øyfjellet til sal og scene

Og mens elevene danser til fengende pop, minnes Bjørn Johnsen da han som nyutdannet lærer satt oppe på Øyfjellet i Mosjøen og skuet ned på Kippermoen skole. Året var 1980. «I det bygget skal jeg tilbringe mer tid enn i heimhusan de neste årene» filosoferte han. «Derfor må jeg rydde plass til trivsel og forebygge frustrasjon».

Han bestemte seg for å skrive systematisk logg etter hver time. Slik kunne han hele tiden justere undervisningen. Kollegene ble fort involvert, og loggføring ble et vanlig metodisk verktøy for å utvikle undervisninga. Etter hvert fikk det navnet Kippermo-modellen.

For noen år siden tok Johnsen en master i musikk-kunnskap ved Høgskolen i Nesna og skrev masteroppgave basert på flere tiårs erfaring. For fem år siden ble oppgava til læreboka «Musikkfaget på ungdomsskolen, en invitasjon til mestring».

Og i høst startet Høgskolen i Nesna studiet «Musikkfaget fra klasserom til sal og scene – Kippermo-modellen», som bygger på opplegget til Bjørn Johnsen. Studiet gir praktisk og metodisk innføring i å lage produksjoner for sal og scene med utgangspunkt i klasseromsundervisning. Det er tilpasset valgfaget «produksjon for sal og scene» og gir 30 studiepoeng.

– Opplegget har fungert hos dere, men hvordan kan dere være sikre på at det kan overføres til andre skoler?

– Nøkkelen ligger i å evaluere og justere undervisninga underveis. Det må alle gjøre. Veien blir til mens man går. Musikkundervisninga er ikke en modell som er skrevet i stein for alltid. Vi evaluerer og justerer kursen. Det er et viktig element i modellen, sier han.

 

Fra klasserom til scene

I musikkrommet er det klart for sceneskifte. Fengende dans følges av vare ballader. Så endrer uttrykket seg igjen. Både musikken og lyset blir mer heavy, styrt av stødige hender ved lyd- og lysbordet. Musikkfaget ved Kippermoen favner både dans, sang, musikk, lyd, lys og film.

– Noen er flinke til å lage musikkvideoer, andre er glad i å danse, mens noen helst vil synge og spille. Ei god forestilling inneholder mange elementer. For å få til ei profesjonell forestilling må du tenke dramaturgi. Gode konferansierer er for eksempel viktig, påpeker Bjørn Johnsen.

– Dette er det artigste vi gjør på skolen. To timer med sang og musikk, smiler Michael Køllersen bak lydspakene. Nå gleder han seg til å invitere lokalsamfunnet til forestilling.

Ett vesentlig mål i Kippermoen-modellen er at musikk skal være mest mulig utøvende. Et annet å gi elevene mestringsfølelse. Og underveis i arbeidet mot forestillinga er tilbakemeldingene avgjørende. Nummer for nummer gås gjennom av lærere og elever i  fellesskap.

– Tilbakemeldingene skal være noe å strekke seg etter, ikke bare ros. Konstruktiv kritikk må elevene lære seg, både å gi og ta imot, sier Bjørn Johnsen.

Det er et prinsipp elevene liker å arbeide etter.

– Alle er flinke til å hjelpe hverandre i å bli bedre. Og ingen er redde for å få tilbakemeldinger fra de andre. Kritikken er alltid konstruktiv, forteller Camilla Karlsen.

Bjørn Johnsen oppsummerer modellen med to ord: musisering og dannelse.

– Vi legger vekt på at elevene skal være rause med å gi medelever ros og komplimenter. Samtidig er det viktig med orkesterdisiplin og orden. Og høflighet.

 
Orkesterdisiplin og kreativitet går hånd i hånd. Foran årets forestilling øver Caroline Wang og Daniella Skotnes intenst i musikkrommet.

 

Pris og stadig bevegelse

I 2014 vant Kippermoen skole Gullsekkprisen, en årlig utdeling i regi av Den kulturelle skolesekken. I begrunnelsen blir Kippermoen holdt fram som et forbilde i å gjøre kunst og kultur til like naturlige fag som matematikk og engelsk.

– Skolen må henvende seg til elevenes følelser så vel som deres intellekt. Kreativiteten bidrar til mestring også i teoretiske fag, påpeker rektor Karin T. Hansen Juvik.

I musikkrommet toner musikken ut. Dagens gjennomgang er over, forestillinga ett skritt nærmere première.

– Da blir det ny gjennomgang neste uke, sier Bjørn.

– Bjørn lar oss ta styringa. Han er flink å høre på oss, sier Johanne Båtstrand.

Beslutningen for 30 år siden resulterte i både masterstudie, lærebok, videreutdanningskurs og pris. Og ikke minst fornøyde elever.

Powered by Labrador CMS