Manglende tilsyn i skoler og barnehager

• Dette er temasak i Utdanning 09/2010

Ifølge en evalueringsrapport av miljørettet helsevern i kommunene som TNS Gallup har gjort for Helsedirektoratet, svarer to av tre kommuner at de enten ikke fører eller fører delvis tilsyn med psykososialt miljø i barnehager og skoler. Bare én av tre kommuner fører fullt tilsyn. 

Rapporten kom for ett år siden, men en oppfølgingsundersøkelse foretatt av Utdanning i 90 av kommunene viser at svært lite er endret. Kommunene som er kontaktet har svart ”nei” eller ”delvis” på spørsmål om miljørettet helseverntjeneste fører tilsyn med det psykososiale miljøet i skoler og barnehager i kommunen.

Barneombudet bekymret

Denne situasjonen bekymrer Barneombudet.

– Det er svært viktig å være i forkant i dette arbeidet slik at man sikrer ungene et godt og forsvarlig miljø, sier seniorrådgiver i Barneombudet, Janicke Sæther Olsen.

Ombudet har ikke et ønske om å pålegge kommunene flere oppgaver, men for å gi dem kontroll over oversikt slik at de kan ta tak i problemer før de oppstår.

– Å ha et godt miljø er en forutsetning for læring. Jeg er bekymret for at man ikke tar det alvorlig nok, sier hun.

Noen kommuner har riktignok tatt tak i utfordringene, mens andre står uten noen som helst oversikt over hvordan barna har det i sin hverdag i barnehage eller skole.

Helsedirektoratet stiller i rapporten spørsmål ved om miljørettet helseverntjeneste i for stor grad reparerer i stedet for å forebygge.

Rapporten avdekker store mangler i oppmerksomheten til psykososiale forhold for barn og unge og at det psykososiale miljøet blir nedprioritert til fordel for barnas fysiske miljø.

Anbefalinger

Utdanning har fått tilgang til grunnlagstallene for Helsedirektoratets undersøkelse som omfatter 334 kommuner og 15 bydeler i Oslo. 95 kommuner har ikke svart på undersøkelsen.

Seniorrådgiver Olsen forteller at Akershus Universitetssykehus har fått flere henvendelser fra familier til barn som har tatt sitt eget liv.

– Sykehuset beskriver situasjoner der barn som har tatt sitt eget liv som følge av belastninger. I disse er fraværet av involverte instanser betydelig.

I lokale samfunn holdes minnestund og det flagges på halv stang, men ingen voksne sier noe om mobbing til elevene, forteller Olsen og presiserer at alle kommuner, små eller store, må ha god oversikt.

– Ifølge Helsedirektoratet kan det se ut som at mye av jobbingen som gjøres er preget av brannslukking, ikke preventivt arbeid. Er dere enige i det?

– Ja, det er i tråd med de erfaringene vi har gjort oss. Strategien for forebygging av mobbing er for dårlig, og det mangler en faglig tilnærming til mobbing. Man tar det når man får vite om det, sier hun.

Utdannings analyse av grunnlagstallene i undersøkelsen viser at skoler og barnehager blir hyppigst nevnt som områder der innsatsen bør skjerpes. Undersøkelsen avdekker at kommunene mangler gode verktøy for å føre tilsyn spesielt med det psykososiale miljøet. Noen kommuner nevner også tiltak i tilknytning til størrelse på skole og klasser, samt lengden på elevenes skolevei.

Helsedirektoratets rapport har 31 anbefalinger for et bedre psykososialt miljø. Ett forslag er å revidere veiledninga til kommunene på området. Det dreier seg særlig om arbeidet mot mobbing og samarbeid med pedagogisk–psykologisk tjeneste (PPT).

Det står dårligst til i de små kommunene. De siste åra har oppbygginga av miljøretta helsevern i hovedsak foregått i landets største kommuner. I små kommuner som står utenfor interkommunalt samarbeid, er tjenesten blitt bygd ned. Dette funnet bekreftes av at mange av de små kommunene, altså kommuner med færre enn 3000 innbyggere, ikke har klart å svare på undersøkelsen.

Regelmessig tilsyn i Steinkjer 

I Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag arbeides det systematisk med miljøretta helsevern. Analysefirmaet Prebio brukes til å føre tilsyn med barnehager og skoler hvert tredje år.  

Ordningen fungerer godt, mener leder for avdeling skole og barnehager, Elisabeth Jonassen. Avtalen Steinkjer har med Prebio fører til at en uavhengig instans fører tilsyn med at forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler følges. Tilsynet gjennomføres etter ei sjekkliste hvor psykososiale forhold kan være ett av punktene. Tilsynet er å betrakte som en systemrevisjon etter veiledning fra Statens helsetilsyn.

Jonassen trekker fram en rapport fra 2008 fra en barnehage hvor ”Steg for steg”-programmet benyttes. Programmet tar for seg utvikling av barns sosiale kompetanse med vekt på empati, mestring av sinne og problemløsning. Barnehagen praktiserer et belønningssystem der barn som gjør noe bra for andre får ”et hjerte”. Videre blir det opplyst at planen ”Strategi for forebygging av mobbing i barnehagene i Steinkjer” benyttes.

Jonassen har inntrykk av at rektorer og barnehagestyrere opplever tilsynet som nyttig. Det skal ikke ha forekommet at pålegg ikke er blitt rettet opp etter fristene som er satt.

– Det kan også være at vi ber om at spesielle forhold blir undersøkt, sier Jonassen og nevner måling av luftkvaliteten som et eksempel. 

– Stikkprøver  

– Vi påpeker mangler i form av avvik og observasjoner, men kommenterer ikke alt som er dokumentert på en god måte i samsvar med forskriftens krav, forteller inspektør Tove Marie Hervik i Prebio, som rapporterer til kommunelegen.

– Hvordan gjennomfører dere tilsynet?

– I barnehagen er tilsynet som regel begrenset til samtale med styrer. I skolen intervjuer vi rektor, verneleder, vaktmester og tillitsvalgte. Vi velger ut visse punkter i forskriften. Når det gjelder det psykososiale miljøet kan vi spørre om hvilke opplegg skoler og barnehager har for å bekjempe mobbing og barn som faller utenfor undervisninga eller blir utstøtt. Vårt inntrykk er at de fleste skolene tar slike spørsmål alvorlig. Men kanskje har vi ikke gode nok verktøy til å fange opp alle problemer.

Hervik lister opp for oss hvordan tilsynet foregår i fire trinn.

– Først gjennomgår vi utlevert dokumentasjon, intervjuer og gjør befaring. Deretter lager vi en revisjonsrapport. Finner vi avvik, gir vi frist for å rette opp avvikene. Det kan også være at vi observerer forhold som det bør gjøres noe med, sier Hervik.

Hun understreker at tilsynet er en begrenset systemrevisjon. – Sånn sett er jobben vår å betrakte som ei stikkprøve. Vi oppfordrer imidlertid skoler og barnehager til å tenke igjennom om det finnes lignende forhold andre steder i virksomheten enn de konkrete avvikene og observasjonene vi ser.

– Har du noen eksempler på avvik i det psykososiale miljøet?

– Vi har ikke oppdaget direkte avvik, men på en skole gjorde vi en alvorlig observasjon. En foreldreundersøkelse viste at mellom 50–60 prosent av foreldrene ikke var fornøyd med skolen. Rektor ble derfor bedt om å finne årsakene. Det viste seg at skolen har slitt med lite motiverte lærere, og det er så alvorlig at enkelte lærere burde se seg om etter en annen jobb, sier Hervik. 

Internkontroll

– Etter hvert er mange tilsyn i skole og barnehage. Hvordan blir dere tatt imot?

– Vi har ikke fått negative reaksjoner. Det skulle for øvrig bare mangle, for tilsynet er obligatorisk. Som regel gis det en måneds frist til å rette opp avvik, men det kan hende at skoler ber om forlenget frist, sier Hervik.

Situasjonen i Steinkjer bekreftes av Utdanningsforbundets lokallag.

– Vi har samme oppfatning som Jonassen. Samarbeidet med kommunen fungerer godt, både når det gjelder oss som ansatte og ungene, forteller Einar Arnold Haug, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundets lokallag i Steinkjer.

Som flere andre steder i landet sliter Steinkjer med en økning i barnevernssaker.

– Det er et kjempeproblem, men jeg er usikker på om det har noe med skolen å gjøre. Jeg mener vel heller at dette henger sammen med hjemmemiljøet, sier han.

De skal nå sette i gang med en kvalitetssikring hvor de utarbeider en lang rekke spørsmål for å finne ut mer om ungenes hverdag.

– Vi utarbeider en sjekkliste som skal ut til skoler og barnehager. Når denne internkontrollen er oppe og går kan det jo hende at vi finner noe vi ikke vet i dag, sier han.  

Gode erfaringer i Trondheims-skole 

Halvannen times kjøring sørover langs E6 finner vi nok en kommune som jobber målbevisst med barns psykososiale miljø.  

Erlend Skjærseth Stensø er lærer ved Rosenborg skole i Trondheim. I tillegg til å være kontaktlærer, jobber han med skolens LP–prosjekt, som står for læringsmiljø og pedagogisk analyse.

– Det fine er at dette prosjektet ikke bare retter seg mot psykososialt miljø, men også fanger opp elever med utfordringer som ikke passer inn i denne kategorien, forteller Stensø, som er en av flere gruppeledere i prosjektet. 

Konkret undersøkelse

Prosjektmålet er å utvikle læringsmiljøet og den pedagogiske praksisen til lærerne i gruppa. Her ser man på relasjoner mellom lærere og elever, og mellom elevene. Skolen utfører en undersøkelse som ikke er obligatorisk, men som de aller fleste likevel svarer på, både elever og kontaktlærere.

– Vi har sett en positiv utvikling på de områdene der vi jobber. Jeg er veldig fornøyd med modellen, forteller Stensø.

Når undersøkelsen er ferdig blir rapporten behandlet i grupper på åtte lærere.

– Er prosjektet preget av for mye dokumentasjon?

– Nei. Undersøkelsen er omfattende ettersom man må svare på hvordan man oppfatter hver eneste kontaktelev, men jeg synes ikke det er for mye, sier han.

Undersøkelsen gir lærerne en tilbakemelding som sier noe om hvor flinke de er å ta vare på elevene.

– Påstandene i undersøkelsen er veldig konkrete og det er lett å måle resultatet. Arbeidet gir så gode resultater at det er verdt å jobbe med, sier Stensø.

– Jeg har opplevd at elever som sliter har blitt tatt fortere oppover i systemet enn de ellers ville gjort. I stedet for at én lærer grubler, er vi åtte som grubler sammen, og da blir det en større greie som løses fortere, sier han.

At minst én i gruppa kjenner til saken, er vesentlig.

– Den som sitter med utfordringen skal føle at det er overkommelig å få hjelp i gruppa si, og det fungerer veldig fint hos oss. Folk er åpne i gruppa og er trygge på dem rundt seg, forteller han.  

Ro og orden

Arbeidet i gruppene er egentlig ikke direkte knyttet til elevundersøkelsen, men det de jobber med i lærergruppene gir dem muligheten til å påvirke resultatet av undersøkelsen.

– Dermed kan vi påvirke miljøet for elevene på en god måte, forteller han.

– Er det noe negativt med prosjektet?

– Lærere liker å diskutere systematiske ting. De store tingene. Men målet er å diskutere hverdagslige utfordringer, både egne og elevers utfordringer, sier han.

Han legger ikke skjul på at noen lærere ikke sier så mye og kanskje møter til gruppediskusjonene fordi de er forpliktet å gjøre det.

– Men det er mye mindre av det nå. Det har vært en prosess for mange å kunne åpne seg og fortelle om sine utfordringer. Dersom en lærer sliter med å få ro og orden i klassen kan det være tøft å fortelle om dette til flere i kollegiet, sier Stensø.  

Hvilke tiltak som settes i verk, er forskjellig fra sak til sak. Det er opp til læreren som kom med saken å sette i gang tiltak som gruppa kommer frem til.

– Er saken for stor meldes den oppover i systemet, til en spesialpedagog eller en sosialpedagog.  

Velfungerende tiltak

Men før det kommer så langt forteller Stensø at det er ”et hopetall av mulige tiltak”.

– Dersom det er sosiale problemer er det viktig å sette i gang tiltak som inkluderer. Vi har grupper som for eksempel drar ut av skolen med jevne mellomrom, og på den måten kan en elev som sliter med det sosiale, få en pustepause i hverdagen, sier han.

Skolen har også en lys og lyd–gruppe som har ansvar for å rigge og styre lyd og lys på skolesamlinger i aulaen.

– Noen elever er med der og får opplæring i dette. Dette er jo i tråd med hva kunnskapsministeren vil, nemlig å gjøre skolen mer praktisk, sier han.

Rosenborg skole prøver å holde tiltakene knyttet til hver enkelt klasse så mye som mulig. I de tilfellene det ikke passer, har skolen en sosiallærer og en helsesøster som kan hjelpe til. Da kan det være aktuelt å få eleven inn i et såkalt sosped–team.

– Her ser vi på hva som er årsaken til hvorfor eleven sliter og har det tungt. Det er et velfungerende og bra tiltak, sier han. 

KS: – Jevnt over god oppmerksomhet 

KS’ direktør for interessepolitikk, Helge Eide, leser undersøkelsen på en litt annen måte enn Utdanning, og sier at nesten 80 prosent av kommunene fører tilsyn med psykososiale forhold i skoler og barnehager.

– Vi har også grunn til å tro at oppmerksomheten omkring slike faktorer er økt i 2009 og 2010. Det skyldes et fornyet engasjement i innsatsen mot mobbing, sier han og viser til manifest mot mobbing 2009–2010 med blant andre Utdanningsforbundet, Kunnskapsdepartementet / Utdanningsdirektoratet og KS som underskrivere og ansvarlige for å gjennomføre tiltak.

Halvorsen: – Tro på barna

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier at skolens innsats er langt mer omfattende enn undersøkelsen gir inntrykk av. Hun legger til at regjeringen i år og til neste år satser tungt på tilsyn.

– Dette er første gang vi ser på læringsmiljøet til ungene, så dette er et område som vi er veldig opptatt av. Det er svært viktig å holde på med tilsynet til eventuelle feil er rettet. Derfor satser vi på dette to år etter hverandre, sier hun.

Statsråden har et sterkt ønske om å øke oppmerksomheten rundt mobbing og sier fokus er rettet mot manifest mot mobbing og en mulig etablering av en ombudsfunksjon.

– Vi ser også på om lovverket er godt nok i de alvorligste mobbesakene. Mobbing er et overgrep som skal stoppes, og en rask reaksjon er viktig, forteller Halvorsen.

Hun oppfordrer skolene til å skaffe seg virkemidler og verktøy for å fange opp spesielt skjult mobbing via tekstmeldinger og på nettet.

– Når et barn melder fra om mobbing, tro på dem. Det er heller fare for at ungene melder fra for seint, avslutter hun. 

Forbundet frykter tomme ord

Steffen Handal i Utdanningsforbundet forteller at forbundet støtter Manifest mot mobbing 2009-2010, og vektlegger at ”vi alle har et ansvar for å forebygge og bekjempe mobbing”.  

– Vi har derfor forpliktet oss ved å delta i dette samarbeidet for et godt og inkluderende oppvekst og læringsmiljø. I manifestet skisseres mange gode tiltak som til sammen vil kunne bidra til å nå målene skissert i lovverket både nasjonalt og internasjonalt. Det er likevel en fare for at dette kan bli tomme ord dersom ikke alle gjør sitt ytterste for å bidra, sier Handal.

Han er enig med kunnskapsministeren, og presiserer at alle lærere må se sine elever og melde fra der overtramp finner sted.

– Alle skoler må ha en beredskapsplan som skal iverksettes dersom mobbing finner sted. Og alle kommuner må sikre at opplæringsloven overholdes, sier han.

– Empati forebygger mobbing

Rune Helland, prosjektleder for Mental Helses undervisningsprogram venn1, sier at det psykososiale miljøet i Skole- og Barnehage-Norge er varierende.

– Årsaken er at praktiseringen av de eksisterende retningslinjene er svært ulik.  

– Hva bør gjøres for at ungene skal få det enda bedre på ”arbeidsplassen” sin?

– Gjennom godt skolerte ansatte i barnehager kan barn bli bedre rustet til sosiale ferdigheter som selvkontroll og empati. Dette vil igjen forebygge mobbing, sier han.

– Hvem har hovedansvaret i denne jobben? Staten, kommunene, skolene, lærerne eller foreldrene?

– Lærerne og førskolelærerne, skolen og barnehagen har ansvar for å utføre dette. Disse har imidlertid krav på retningslinjer og kompetanseheving for å utføre jobben. Et godt samspill med foreldre/foresatte er også nødvendig. Opplæring av foreldre, for eksempel på foreldremøter, kan også være nyttig.