Livlig diskusjon om klassestørrelse i Tyskland
Skoleforsker Andreas Helmke hevdet i et intervju med den tyske ukeavisa Die Zeit tidligere i år at det ikke er påviselig større læringsutbytte i mindre klasser enn større klasser. I etterkant har avisa opplevd en flom av protestbrev.
Intervjuet med Helmke sto referert på Utdanning.ws 9. september i år, i artikkelen ”- Klassestørrelsen er ikke viktig”.
En gymnaslektor med førti års tjeneste i skolen og med fagene tysk og historie, Jörg Hellmann, kan stå som representativ for protestbrevene. Han uttrykte at hele hans kropp skalv da han leste Helmkes påstander. Hellmann mener at den som har stått lenger enn fire uker foran en klasse, vet at det både for lærer og elever er en himmelvid forskjell om klassen er liten eller stor. Helmke farer med falsk lære, mener han.
Forskning støtter Helmke
Die Zeit hadde nylig en oppfølgende artikkel med overskriften ”Klein allein ist noch nicht fein” (”Å være liten er ikke tilstrekkelig”). Argumentene for små klasser synes å være opplagt for alle: Det gir læreren mulighet for å ta seg av den enkelte. Sjenerte elever tør vise seg fram. Det er mindre uro enn i de større klassene. Derfor må elevene lære mer. Tror man. Og tar feil.
Avisa redegjør for et stort doktorgradsarbeid utført ved universitetet i Essen. Her har Grit Arnhold undersøkt hvorvidt undervisningen i små og store klasser er forskjellig. Kort fortalt er resultatet: Nesten ikke. Hun sier at som regel griper ikke læreren mulighetene, for om det er 20 eller 27 elever i klassen brukes de samme undervisningsmetoder.
Internasjonale sammenligninger liten verdi
Arnhold mener at en første overfladisk antydning om at klassestørrelse ikke kan være en avgjørende faktor for læringsutbytte, finnes i Pisa-undersøkelsen. Lærere i Korea og Japan har i snitt over 30 elever i klassen. Likevel står begge disse landene mye høyere på rankinglisten. Italienske klasser har i snitt 22 elever, uten at det har positiv innflytelse på resultatene. I Tyskland har klassene gjennomsnittlig 24 elever, noe som tilsvarer gjennomsnittet i Oecd-landene.
Gundel Schümer, som arbeider i Berlin ved Max-Planck-Institut for utdanningsforskning, sier til dette at undervisningsmetoder varierer svært mye landene imellom. Japanske elever oppfører seg mer disiplinert enn tyske, derfor er det bare sammenligninger innen nasjonen som har noe for seg.
Andre undersøkelser
I delstaten Rheinland-Pfalz har en i 2002 undersøkt hvilke betingelser som vanskeliggjør matematikkinnlæringen i alle åttendeklasser. En har funnet at store klasser ikke teller med her. I minst åtte andre undersøkelser på 1980- og 90-tallet kom en fram til lignende erkjennelse.
At klassestørrelse påvirker læringsutbytte, betegner forskningsleder Reinhold S. Jäger som ”personlige teorier fra lærere og lærerorganisasjoner, teorier som forskning ikke bekrefter”.
Eksperiment i Tennessee
I den amerikanske staten Tennessee stilte myndighetene 12 millioner dollar til disposisjon slik at ferske lærere i utvalgte skoler fikk elevtallet i klassene sine drastisk redusert. I de fleste tilfeller profitterte elevene på investeringen, spesielt barn fra familier med problemer. Sammenlignet med eldre kolleger som underviste i større klasser, hadde disse prøveklassene ved slutten av fjerde skoleår et kunnskapsforsprang på seks til ni måneder. En lignende studie i London ga samme resultater.
Forutsetningen i begge disse undersøkelsene var at klassene var svært små, i Tennessee 17 elever og i London 15. Avisa mener at i Tyskland er et slik lavt elevtall utenkelig. Hvis man bare i Bayern vil senke elevtallet i klassene med to, vil det kreve 7200 nye lærere, og likevel ville en være langt over det elevtallet som ifølge internasjonale studier vil gi større læringsutbytte.
Undervisningsmåten endres ikke
Grit Arnholds studier viser at selv om lærerne hadde færre elever i klassen, forandret de undervisningsmåten svært lite, blant annet anvendte de ikke oftere gruppearbeid. ”Det er likegyldig om det er 40 eller 60 ører som hører på læreren”, sier Arnhold.
Skeptikerne spør hva som skjer med uroen og kaoset, som i en større klasse uunngåelig må være større enn i en mindre. Dette viser imidlertid studiene ikke er tilfelle. Ifølge Arnold arbeider ikke elevene i de store klassene mer, og de er heller ikke mindre disiplinert enn i de små klassene.
Metodikk for arbeid i små klasser mangler
Når man spurte elevene i begge kategorier klasser hvor oppmerksomme de var på det som foregikk på tavla, svarte fjerdeklassingene i små klasser hyppigst at de i tankene var andre steder enn å følge med i undervisningen. En av årsakene er at andre studier har vist at undervisningen i små klasser er mindre strukturert enn i store klasser. Arnhold antar at stort elevtall framtvinger bedre klasseledelse.
Mange læreres motvilje mot å virke i store klasser, er at det går mer på nervene og at det gir mer arbeid: Mer forberedelser, flere prøver å rette, mer tid til foreldrekontakt. Psykologer i Potsdam fant ut at lærere som viste tegn på utbrenthet, anså store klasser eller vanskelige elever som den største belastningen.
Arnhold mener at hvis utdanningspolitikerne vil lette pedagogenes arbeid, må skattepengene investeres på en annen måte: i ekstra timer for alle elever, i flere støttetimer for dem med læringsvansker, eller i bedre ut- eller etterutdanning for pedagogene. Et tema på timeplanen i lærerutdanningen kunne være hvordan man kan dra nytte av fordelene som mindre klasser gir.
