- Klassestørrelsen er ikke viktig

Mindre klasser gir ikke automatisk bedre undervisning. Læreren endrer knapt sin undervisning om antall elever i klassen endres fra 30 til 15. Små klasser er et potensial som knapt blir utnyttet, hevder den tyske skoleforskeren Andreas Helmke.

Helmke understreker ifølge den tyske ukeavisa Die Zeit at små klasser riktignok spiller en rolle for lærerens velbefinnende og for at det blir mindre rettingsarbeid.

- Det er ingenting en lærer har så stor innflytelse over, som sin egen undervisning. Og denne muligheten skulle han benytte, konkluderer Helmke.

Helmke er professor i utviklings- og pedagogisk psykologi ved Universität Landau. Han har engasjert seg i debatten om hva som gjør en lærer god, en debatt som er like aktuell i Tyskland som i Norge.

Han slår fast at det fins ikke noen beste undervisningsmetode. I en sammenlikningsstudie har man sett på lærere som hadde gode resultater, og man fant at de hadde fundamentalt ulik undervisningsstil. Noen var humoristiske, mens andre kunne rive elevene med gjennom sin begeistring. En del av disse lærerne anvendte ofte gruppearbeid, og andre igjen underviste fra kateteret. Og alle disse elevene fikk fremragende resultater!

Dette er i strid med den ofte framsatte påstanden at kateterundervisningen er årsaken til de svake tyske resultatene i internasjonale undersøkelser som sammenlikner elevenes kunnskaper.

Kateterundervisning kan være god
- Kateterundervisning trenger på ingen måte å være dårlig. I Japan, som i alle sammenlikningsundersøkelser skårer høyt, er undervisningen svært lærerstyrt, men elevene er ikke av den grunn passive. Læreren spør mye og vier mye oppmerksomhet til elevenes svar. Dette har ingenting med sløvt pugg å gjøre, sier Helmke.

Han mener at den spørrende undervisningsmetoden er ganske vanskelig. Man snakker her om den sokratiske metoden, der en gjennom samtale prøver å øke elevenes innsikt. Mange tyske lærere bruker denne metoden, spesielt i naturfagene, men dessverre fører den ofte elevene inn i en blindgate.

- Disse lærerne lykkes ikke fordi de ikke gir elevene nok rom til å komme med egne løsninger. Lærerne er for fiksert på å arbeide seg gjennom pensum innen et forhåndsbestemt tidsrom. Dermed ødelegges to typer elevsvar – de feilaktige og de intelligente, fordi de enten forsinker eller foregriper framdriftsplanen. Læreren bringes av sporet, og den gode undervisningssamtalen degenererer til en farse. Elevene tenker ikke selv lenger, sier Helmke.

Bra med gruppearbeid
Helmke mener at gruppearbeid er en effektiv læringsmetode. Men det blir sjelden satt i gang på en skikkelig måte. Det synes vanskelig for læreren å være tilskuer, slik rollen forlanger. Læreren vil ha et ord med i laget og dominere. Dette ser en ofte på videoopptak fra klasserommet. Fra forskning vet man at gruppearbeid må være godt forberedt, for bl.a. å forhindre at det er det alltid er de samme elevene som tar føringen, mens andre bare blir tilskuere.

Metodevariasjon viktig
- Motforestillingene mot kateterundervisning og gruppearbeid er litt tøvete. Jeg advarer mot enhver dogmatisk holdning på dette området. Det dreier seg imidlertid om variasjon i metoder. Skolen skal ikke bare formidle kunnskap, den skal også lære hvordan man selvstendig kan tilegne seg kunnskap, sier Helmke.

Etter forskernes mening er klarhet og god klasseledelse minimumsbetingelsen for å lykkes med undervisningen. God klasseledelse krever god planlegging og konsekvente handlinger for å motivere elevene og for å unngå disiplinproblemer. På dette området mener Helmke at det er store mangler i tysk skole.

Erfaringer fra Vietnam
Helmke har bodd og forsket i Vietnam. Til forskjell fra det han hadde erfart i Tyskland, ble knapt et minutt av skoletimene i Vietnam benyttet til annet enn undervisning. I sin forskning har han funnet ut at vietnamesiske barn gjør det bedre i matematikk enn tyske barn, og det selv om de asiatiske barna har miserable skoler, og lærerne har større leseplikt. Holdningen i Vietnam er at ikke noe barn er håpløst når det gjelder skolegang, og lærerne bryr seg intenst om hver enkelt elev.

Lærernes utdanning
Forskeren mener at lærernes faglige nivå er overvurdert. En god lærer behøver ikke å kjenne de nyeste teorier innen sitt fag. Viktigere er det å kjenne fagets didaktikk og de vanligste feil og misforståelser som dukker opp. Og når læreren i tillegg viser begeistring for sitt fag, har vi idealet. En lærer kan også forbedre seg gjennom av å se videoopptak av sin egen undervisning. Et annet diagnoseinstrument er tilbakemeldingen fra elevene.